Nikolaj Kapustin

Nikolaj Kapustin

Nikolai Girsjevitsj Kapustin (russisk: Никола́й Ги́ршевич Капу́стин; født 22. november 1937 i Horlivka i Ukrainske SSR i Sovjetunionen, død 2. juli 2020 i Moskva) var en russisk komponist og pianist.

Som pianist og komponist utviklet Kapustin en unik musikalsk stilart som fusjonerer folkelige rytmiske og synkoperte elementer fra jazz med virtuos, tradisjonell, russisk klaverdisiplin.^{[trenger referanse]} I unge år studerte Kapustin klaverspill under Avrelian Rubakh på Konservatoriet i Moskva, og var elev av Felix Blumenfeld. I et intervju uttrykte han sin pasjon for jazzmusikk, som han begynte å studere og fordype seg i da han var rundt 16 år, parallelt med sin klassiske utdannelse.^{[trenger referanse]}

Han var dermed vel bevandret i klassisk virtuost pianospill og hadde stort kjennskap til amerikansk jazz.^{[trenger referanse]} I et intervju nevnte Kapustin den kanadiske jazzpianisten Oscar Peterson som sin yndlingspianist innen jazzmusikken.^{[trenger referanse]} Jazzmusikken influerte hans musikk fra flere sider enn jazzklaverstilarten fra Oscar Petersons storhetstid.^{[trenger referanse]}

Trass i sin unike musiske tilgang var Kapustin nesten ukjent ellers i verden og i Vest-Europa. Han fikk et forholdsvis sent gjennombrudd da flere ettertraktede og berømte pianister begynte å få øynene opp for, og oppføre verker fra hans musikk, deriblant den kanadiske pianisten Marc-André Hamelin og de britiske Steve Osborne og Benjamin Grosvenor. Milepelen i denne plutselige bevegelsen startet i London i 2002 der Marc-Andre Hamelin oppførte hans 2. klaversonate.

Kapustin komponerte blant annet fire klaverkonserter, 18 klaversonater og flere sett etyder (op. 40 1-8) og variasjoner. Musikken er oftest skrevet for klaver, mest solo og til tider som akkompagnement til et eller flere monofone instrumenter. Han komponerte over 130 verker.

Referanser

Autoritetsdata