Elektrode
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Med elektrode menes i allmennhet et elektrisk tilkoplingspunkt.
En elektrode er et stykke strømførende stoff som fører elektrisk strøm til eller fra en væske, en gass, en legemsdel osv, eller til en annen elektrode. Ved elektrolyse er det vanlig å bruke elektroder av karbon, ettersom metaller lett kan oksidere. Når det settes spenning mellom to elektroder, kalles den negative for katode, og den positive for anode. Elektrodene i brytere og andre elektriske kontakter bør ha veldig liten motstand, spesielt når spenningen er liten, ettersom kontaktflaten i virkeligheten er mindre enn den ser ut som, eller at urenheter på overflaten kan gjøre at strømmen bare går gjennom deler av kontaktflaten. Gode kontakter for svakstrøm, for eksempel til signaloverføring, kan ofte være belagt med gull fordi gull har god ledningsevne og ikke oksiderer.
Potensialdifferensen mellom to elektroder i en elektrokjemisk celle kalles elektrodepotensial.
Se også[rediger | rediger kilde]