Victor-Émile Michelet
| Victor-Émile Michelet |
|---|
Victor-Émile Michelet (født 1. desember 1861 i Nantes i Frankrike, død 12. januar 1938 i Paris i Frankrike) var en fransk dramatiker, lyriker, skribent og martinist.
Michelet var en barndomsvenn av Stanislas de Guaita (1861–1897), og en elev av filosofen Eduard Schuré (1841–1929). Sammen med de Guiaita, Gérard Encausse (1865–1916) og Augustin Chaboseau (1868–1946) var han i 1891 medlem av det opprinnelige øverste råd i Ordre Martiniste. Han ledet også Paris-losjen Velleda, som viet seg til studiet av symbolikk.[1]
Første verdenskrig ble katastrofal for ordenen. Gérard Encausse døde på slagmarken i sin tjeneste som lege, og mange andre fremtredende ledere omkom også. Den 24. juli 1931 ble ordenen gjenopprettet i Frankrike under navnet Ordre Martiniste Traditionnel (OMT) av Michelet, Chaboseau, og Victor Blanchard.[1]
Selv om han deltok i det litterære livet i Paris fra han var 20 år gammel, utga han ikke sin første diktsamling, La Porte d’Or, før i 1903 (da han var 41 år gammel).
Han ble president for Société des Poètes Français i 1910, og deretter medlem av Maison de Poésie i 1932.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Victor-Émile Michelet, martiniste.org, besøkt 31. oktober 2021
- ↑ Louis Passelaigue, Lorsque Michelet, voyageur romantique traversait le Velay et l'Auergne, le Gonfanon, Argha