Rusmiddelpolitikk

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 24. aug. 2025 kl. 21:09 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
De fire pilarene i Sveits sin narkotikapolitikk: forebygging, behandling, skadereduksjon og fortrengning. De fire pilarene ble først vedtatt av regjeringen i 1991, og ble innført i lovverket i 2008.

Rusmiddelpolitikk, eller ruspolitikk, er politikken for kontroll og regulering av rusmidler, særlig de som er vanedannende eller forårsaker fysisk og psykisk avhengighet. Dette omfatter både lovlige rusmidler som alkohol, nikotin og koffein, og ulovlige rusmidler.

Slike politiske tiltak har som formål å forebygge rusmiddelavhengighet ved å redusere både etterspørselen og tilgangen av rusmidler, samt begrense skadevirkningene av rusmiddelbruk og tilby helsehjelp og behandling. Skadereduserende tiltak kan omfatte utdeling av rent brukerutstyr, substitusjonsbehandling og testing av rusmidlers innhold og styrke.

Debatten om cannabis er sentral i mange lands rusmiddelpolitikk, med spørsmål knyttet til legalisering, avkriminalisering og medisinsk bruk. Mens noen argumenterer for regulert salg for å redusere kriminalitet og bedre helseoppfølging, mener andre at liberalisering kan øke bruk og skadevirkninger.

Rusmiddelpolitikk i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har rusmiddelpolitikken historisk omfattet både regulering av lovlige rusmidler og kontroll med ulovlige rusmidler. Brennevinsforbudet fra 1916 til 1927 var et tidlig eksempel på restriktiv alkoholpolitikk.[1][2] Røykeloven, vedtatt i 1988 og utvidet i 2004, innførte forbud mot røyking i serveringslokaler og andre offentlige rom, som et tiltak for å beskytte mot passiv røyking.[3]

På 2000-tallet har politikken i økende grad inkludert helsefaglige og skadereduserende tiltak. I 2005 ble det første brukerrommet åpnet i Oslo.[4] Stoltenbergutvalget (2010) og Rusreformutvalget (2019) anbefalte å erstatte straff med helsehjelp ved bruk og besittelse av mindre mengder ulovlige rusmidler.[5][6] Et forslag om rusreform ble lagt frem av Erna Solbergs regjering i 2021,[7] men fikk ikke flertall i Stortinget.[8]

I 2023 vedtok Stortinget å innføre en aldersgrense på 16 år for kjøp av energidrikker med koffeininnhold.[9] Forslaget ble begrunnet med hensyn til helse, særlig ungdoms høye inntak av koffein. Forbrukerrådet støttet tiltaket, mens Mattilsynet mente at en aldersgrense var for inngripende.[10] Per juni 2025 har loven ennå ikke trådt i kraft, men enkelte butikker har likevel innført egne aldersgrenser for salg av energidrikker.[11]

I juni 2025 ble det inngått en politisk avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti om endringer i narkotikapolitikken. Avtalen innebærer at personer over 18 år som blir tatt med ulovlige rusmidler til eget bruk, kan ilegges et forenklet forelegg med lav bøtesats. Denne reaksjonen skal ikke fremgå av rullebladet. For personer under 18 skal det ikke gis forelegg, men henvisning til rådgivende enhet for russaker, uten ruskontroller. Politiet anbefales å avstå fra beslag dersom lovbryteren har rusmiddelavhengighet. Endringen innebærer ikke en avkriminalisering, men markerer et skifte mot mildere og mer helserettede sanksjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Tvedt, Knut Are (10. mai 2022). «Brennevinsforbudet». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. oktober 2022. «Et endelig brennevinsforbud ble innført i 1916. Det ble holdt en rådgivende folkeavstemning om forbudet i 1919 før det ble opphevet i 1927, etter nok en folkeavstemning året før.» 
  2. Myrvang, Christine (25. november 2015). «Forbudet mot brennevin i Norge». Norgeshistorie (på norsk). Institutt for arkeologi konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo. Besøkt 2. november 2022. «Forbudet var omstridt og ble opphevet etter en ny folkeavstemning i 1926. Men selv da stemte 44 prosent for å beholde brennevinsforbudet.» 
  3. Bahus, Marianne K. (26. november 2024). «røykeloven». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. juni 2025. «Begrunnelsen for røykeloven er at man ønsker å skjerme befolkningen og særlig barn mot passiv røyking. Det er fremhevet i lovens forarbeider at passiv røyking medfører større risiko for de samme sykdommene som røykeren utsetter seg selv for. Økt risiko for de samme sykdommene gjelder også kreft og hjerte- og karsykdommer. For barn er dette særlig sårbart siden immunsystem og lunger ikke er ferdig utviklet, og fordi de får i seg mer røyk enn voksne siden de puster fortere. Det er ingen trygg nedre grense for passiv røyking.» 
  4. Fjær, Svanaug (26. november 2024). «brukerrom». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. juni 2025. «I Norge finnes det brukerrom i Oslo og Bergen. Tilbudene åpnet i Oslo i 2005 og i Bergen i 2017. De to norske brukerrommene ligger begge tilknyttet mottakssentre for rusavhengige.» 
  5. «Vil ikke straffe narkotikabruk». VG (på norsk). 18. juni 2010. Besøkt 5. juni 2025. «Justisministeren er særlig begeistret for utvalgets forslag om å gå vekk fra straff for bruk og besittelse av narkotika, slik Portugal har gjort for deretter å oppleve en nedgang i overdosedødsfall og nye brukere.» 
  6. Aspøy, Arild (18. juni 2024). «Rusreformutvalget». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. juni 2025. «Utvalget gikk inn for en rusreform hvor besittelse og bruk av mindre doser narkotika til eget bruk ikke skulle straffes, men fremdeles anses som ulovlig. Personer som tas for besittelse av mindre doser skulle overføres til en rådgivningstjeneste i kommunene.» 
  7. Helse-og omsorgsdepartementet (19. februar 2021). «Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 19. mars 2021. «Regjeringen foreslår at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger skal straffes. I stedet for straff får personer som blir tatt med illegale rusmidler plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Der skal de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Narkotika skal fortsatt være forbudt.» 
  8. Bahus, Marianne K. (22. september 2022). «Rusreformen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. oktober 2022. «Etter FrP gikk ut av regjering og ikke lenger var forpliktet til Granavolden-plattformen, måtte reformen gjennom i Stortinget. Et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (56,2 prosent) stemte mot, og forslaget ble nedstemt i juni 2021.» 
  9. Jakhelln, Linn Elise (18. desember 2024). «Fortsatt høyt forbruk av energidrikk blant unge: – Haster med aldersgrense». Forbrukerrådet (på norsk). Besøkt 30. mars 2025. «I fjor vedtok Stortinget en 16-årsgrense for kjøp av energidrikk, men hittil har lovgivningen latt vente på seg.» 
  10. «Aldersgrense på energidrikk: Forbrukerrådet i klinsj med Mattilsynet». Dagens Medisin (på norsk). NTB. 12. januar 2024. Besøkt 30. mars 2025. «Vi må få et forbud mot å selge energidrikk til barn, mener Forbrukerrådet. Altfor strengt, mener Mattilsynet. […] Likevel: En lovpålagt aldersgrense er for inngripende og ikke noe politikerne bør ty til nå, mener Mattilsynet. De mener mengden koffein barn og får i seg fra energidrikker ikke er så høyt at det er fare for helsen.» 
  11. «Litt energidrikk, men ikke overdriv, sier ekspertkomité». Forskning.no (på norsk). NTB. 1. februar 2019. Besøkt 30. mars 2025. «I dag er det ingen lovpålagt aldersgrense, og hvem som helst kan kjøpe energidrikker. Men flere butikker har likevel satt egne aldersgrenser.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata