Dischidia
| Dischidia | |||
|---|---|---|---|
 Dischidia imbricata
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | gravmyrtfamilien | ||
| Underfamilie | Asclepiadoideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 80 | ||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Asia, Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Dischidia er ei planteslekt i gravmyrtfamilien.
Artene er epifyttiske eller steinlevende urter. Stengel og greiner er kjøttfulle, og de klatrer som regel ved hjelp av luftrøtter. Bladene sitter motsatt eller 3-4 sammen i en krans. De små blomstene sitter flere sammen. Frukten er en belgkapsel.
De fleste artene har et mutalistisk forhold til maur. De vokser over maurkolonier, og mange har spesialiserte blader som maur kan leve under. Til gjengjeld beskytter mauren planten og etterlater næringsstoffer.
De omtrent 80 artene er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia og Oseania fra India og Sør-Kina til Australia, Ny-Guinea og stillehavsøyene. Av og til brukes noen arter som potteplanter, men de krever høy luftfuktighet og konstant varme.
Litteratur
- «Dischidia». Flora of China. Besøkt 28. mars 2018.
- R. Herwig (1995). 350 stueplanter. Oversatt av E.M. Lauritzen (2 utg.). Oslo: Schibsted. s. 78. ISBN 82-516-1573-9.
- «The Dischidia Page». Besøkt 24. februar 2018.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata