Periplocoideae
| Periplocoideae | |||
|---|---|---|---|
 Raphionacme angolensis
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | gravmyrtfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 180 | ||
| Utbredelse: | Afrika, Sør-Europa, Asia, Australia | ||
| Inndelt i | |||
Periplocoideae er en underfamilie i gravmyrtfamilien. Den ble tidligere enten regnet til svalerotfamilien, eller oppfattet som en selvstendig familie, Periplocaceae.
Artene i underfamilien er som regel forvedede klatreplanter, og noen er store lianer i tropiske og subtropiske skoger. Andre arter vokser i tørre strøk, og noen av disse lagrer vann i sukkulente jordstengler. Det finnes også noen få epifytter i gruppen. Blomstene er tvekjønnede, femtallige, samkronede og radiærsymmetriske med bikrone. Pollenknappene og arrene er vokst sammen til et gynostegium. Pollenet er samlet i tetrader. Frukten er en belgkapsel med mange hårete frø.
Periplocoideae omfatter ca. 180 arter fordelt på 3 stammer og 31 slekter. De er utbredt i Afrika med Madagaskar, Sør-Europa, Asia og Australia.
Litteratur
- «Periplocoideae». APWEbsite. Besøkt 25. november 2017.
- H.J.T. Venter (1997). «A revision of Periploca (Periplocaceae)». South African Journal of Botany. 63 (3): 123–128. ISSN 0254-6299. doi:10.1016/S0254-6299(15)30723-7.
- «Asclepiadaceae». Flora of China. Besøkt 25. november 2017.
- J.W. Byng (2014). The Flowering Plants Handbook: A practical guide to families and genera of the world. Plant Gateway. s. 426–428. ISBN 9780992999315. JSTOR j.ctt13xd350.
- M.E. Endress, S. Liede-Schumann og U. Meve (2014). «An updated classification for Apocynaceae». Phytotaxa. 159 (3): 175–194. ISSN 1179-3163. doi:10.5167/uzh-93115.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata