Konsentrasjonsleir

Konsentrasjonsleir er en leir for internering av sivile^[1] i kontrast til krigsfangeleirer. En type konsentrasjonsleir hadde til hensikt å gjøre de innsatte til tvangsarbeidere (jfr Gulag); andre å utslette dem (jfr Aksjon Reinhardt); mens nok en type drev ren internering av grupper myndighetene ønsket kontroll over (jfr britisk internering av sørafrikansk sivilbefolkning under boerkrigen).

Bakgrunn

Det var spanjolene som begynte å samle sivile i leirer, under opprøret på Cuba i 1890-årene.^[2] Deretter benyttet britene konsentrasjonsleirer under boerkrigen i Sør-Afrika. Titusener av boere og deres svarte landarbeidere ble sperret inne i leirer hvor de døde av sult, tørst og sykdommer. Britenes hensikt med interneringen var å kvele boernes geriljakrig ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediedekning og ble møtt med sterk kritikk internasjonalt.^[3]

Det tyske keiserrike tok i bruk konsentrasjonsleirer i Tysk Sydvest-Afrika i 1905.^[2] På 1900-tallet ble konsentrasjonsleirer tatt i bruk i stor skala først av Sovjetunionen, som med sitt nettverk av GULag-leirer hadde historiens mest omfattende konsentrasjonsleirsystem. De sovjetiske leirene var forbilde for de senere konsentrasjonsleirene som det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland opprettet 1933-1945 på bakgrunn av erfaringene Sovjetunionen hadde gjort.^[4]

Leirene i Nazi-Tyskland ble kalt Konzentrationslager eller KZ-Lager. Etter krigen ble det kjent at det fantes 7 000 leirer, medregnet ghettoer for jøder. Gjennomgang av materiale i nyere tid førte til at antall leirer og ghettoer i Nazi-Tyskland økte til 42 500.^[5] New York Times fikk tegnet et kart ut fra disse resultatene.^[6]Under okkupasjonen ble norske statsborgere deportert til 14 av disse. Hver leir hadde en rekke utekommandoer, hver av dem en leir i seg selv. De 14 nevnte hadde alene ca 870 utekommandoer.^[7]

I både sovjetiske og nazi-tyske leirer omkom millioner av mennesker. Derfor assosieres ordet «konsentrasjonsleir» i dag av mange med disse leirene. Men konsentrasjonsleir er ikke det samme som tilintetgjørelsesleir, der nazistene hadde som mål å avlive mennesker så effektivt som mulig.

I Nord-Korea drives seks konsentrasjonsleirer under navnet Kwalliso, trolig med mellom 150 000 og 200 000 fanger.^[8] Mange av disse er slektninger av folk som er anklaget for forbrytelser i tre generasjoner, uten mulighet for å bli satt fri.^[9]