Konsentrasjonsleir

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 28. jan. 2026 kl. 10:51 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Afrikanske kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under boerkrigen.
Slavearbeidere i konsentrasjonsleiren Buchenwald i Nazi-Tyskland ved frigjøringen i april 1945.

Konsentrasjonsleir er en leir for internering av sivile[1] i kontrast til krigsfangeleirer. En type konsentrasjonsleir hadde til hensikt å gjøre de innsatte til tvangsarbeidere (jfr Gulag); andre å utslette dem (jfr Aksjon Reinhardt); mens nok en type drev ren internering av grupper myndighetene ønsket kontroll over (jfr britisk internering av sørafrikansk sivilbefolkning under boerkrigen).

Det var spanjolene som begynte å samle sivile i leirer, under opprøret på Cuba i 1890-årene.[2] Deretter benyttet britene konsentrasjonsleirer under boerkrigen i Sør-Afrika. Titusener av boere og deres svarte landarbeidere ble sperret inne i leirer hvor de døde av sult, tørst og sykdommer. Britenes hensikt med interneringen var å kvele boernes geriljakrig ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediedekning og ble møtt med sterk kritikk internasjonalt.[3]

Det tyske keiserrike tok i bruk konsentrasjonsleirer i Tysk Sydvest-Afrika i 1905.[2]1900-tallet ble konsentrasjonsleirer tatt i bruk i stor skala først av Sovjetunionen, som med sitt nettverk av GULag-leirer hadde historiens mest omfattende konsentrasjonsleirsystem. De sovjetiske leirene var forbilde for de senere konsentrasjonsleirene som det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland opprettet 1933-1945 på bakgrunn av erfaringene Sovjetunionen hadde gjort.[4]

Leirene i Nazi-Tyskland ble kalt Konzentrationslager eller KZ-Lager. Etter krigen ble det kjent at det fantes 7 000 leirer, medregnet ghettoer for jøder. Gjennomgang av materiale i nyere tid førte til at antall leirer og ghettoer i Nazi-Tyskland økte til 42 500.[5] New York Times fikk tegnet et kart ut fra disse resultatene.[6]Under okkupasjonen ble norske statsborgere deportert til 14 av disse. Hver leir hadde en rekke utekommandoer, hver av dem en leir i seg selv. De 14 nevnte hadde alene ca 870 utekommandoer.[7]

I både sovjetiske og nazi-tyske leirer omkom millioner av mennesker. Derfor assosieres ordet «konsentrasjonsleir» i dag av mange med disse leirene. Men konsentrasjonsleir er ikke det samme som tilintetgjørelsesleir, der nazistene hadde som mål å avlive mennesker så effektivt som mulig.

I Nord-Korea drives seks konsentrasjonsleirer under navnet Kwalliso, trolig med mellom 150 000 og 200 000 fanger.[8] Mange av disse er slektninger av folk som er anklaget for forbrytelser i tre generasjoner, uten mulighet for å bli satt fri.[9]

Konsentrasjonsleirer i Norge

[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig var følgende leirer opprettet av nazistene:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Storeide, Anette Homlong: «konsentrasjonsleir» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. juni 2025 fra [1]
  2. 2,0 2,1 Davies, 2008, s. 341
  3. Becker, 257–260, The Cambridge History of The First World War, bind III
  4. Davies, 2008, s. 341–352
  5. Mehr als 40.000 Nazi-Zwangslager in Europa, Zeit online 2. mars 2013
  6. Kart over leirsystemet i Nazi-Tyskland, New York Times
  7. Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 11 Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.
  8. «North Korean Prison Camps Massive and Growing». The New York Times. 4. mai 2011. Besøkt 5. mai 2011. 
  9. «Escapee Tells of Horrors in North Korean Prison Camp». The Washington Post. 11. desember 2008. Besøkt 23. august 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata