Paul Deschanel

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 29. sep. 2023 kl. 16:42 av nb>Nordfra (→‎Verker i utvalg)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Deschanel
Frankrikes 11. president
1920
ForgjengerRaymond Poincaré
EtterfølgerAlexandre Millerand

Paul Eugène Louis Deschanel (født 13. februar 1855 i Schaerbeek ved Brussel i Belgia, død 28. april 1922 i Paris) var en fransk forfatter, publisist, politiker og president. Han var Frankrikes president fra 18. februar 1920 til 21. september 1920.

Liv og virke

Bakgrunn

Deschanel var sønn av forfatteren og politikeren Émile Deschanel. Han ble født i Brussel er faren levde i eksil i årene 1851-59 på grunn av sin konflikt med Napoleon III.[1]

Deschanel studerte til å bli advokat og begynte sin karriere som sekretær for Deshayes de Marcére i 1876 og Jules Simon i 1877.

Hans sønn Louis-Paul Deschanel (1909-39)[2] ble drept da han førte en avdeling som angrep Vestvollen i startfasen av andre verdenskrig. Han ble gravlagt i Ottweiler i Saar. Tyskerne sørget for begravelse under full militær honnør, og Marseillaisen ble spilt.[3]

Politiker

Han ble valgt til å representere Eure-et-Loir i parlamentet i 1885. Påfølgende år ble han parlamentets visepresident. Han var medlem av den progressive-republikanske gruppen av parlamentet.

Deschanel ble i 1899 valgt til medlem av Académie française.

Han ble kjent for sin støtte til loven som skulle sørge for å skille kirken og staten.[trenger referanse] Den 17. januar 1920 ble han valgt til president.

Deschanel hadde ambisjoner om å oppnå en mer aktiv rolle som president enn det som hadde vært vanlig, men hans mentale helse ble gradvis svekket i den grad at han ikke klarte å sette sine mål ut i livet.[trenger referanse] Deschanel var en tydelig motstander av dødsstraff.[trenger referanse] Hans presidentperiode var den eneste der ingen ble henrettet, fram til dødsstraff ble avskaffet i Frankrike i 1981.

Som president ble hans eksentriske opptreden mer og mer fremtredende.[trenger referanse] I tillegg til merkelig opptreden viste han også tegn på senil demens.[trenger referanse] Den avgjørende hendelsen skjedde om natten 24. mai 1920. På vei med presidenttoget til Montargi klarte han å falle ut av togvinduet etter å ha tatt noen sovepiller, og ble funnet av en stasjonsmester vandrende på et jorde.[trenger referanse] Kort tid etter forlot Deschanel et statsmøte og gikk rett ut i en innsjø, i full påkledning. Han fratrådte som president 21. september 1920 og ble plassert på et mentalsykehus.[trenger referanse]

Verker i utvalg

  • Orateurs et hommes d'état – Frédéric II – M. de Bismarck – Fox et Pitt – Lord Grey – Talleyrand – Berryer – Gladstone, Calmann Lévy, Paris, 1889
  • Figures de femmes (1889)
  • La Décentralisation (1895), La Question sociale (1898).[4]

Referanser

Autoritetsdata