Georg Andreas Bull

Georg Andreas Bull (1829–1917) var en norsk arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til 1903.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var Anne Dorothea Borse Geelmuyden (1789–1875) og Johan Storm Bull (1787–1838)^[1] som var apoteker ved Svaneapoteket i Bergen. Georg Andreas var bror av Ole Bull og Knud Geelmuyden Bull.

Han giftet seg i 1858 med Emilie Constance Hjelm. Hans sønn Henrik Bull ble en av sin samtids mest kjente arkitekter.

Utdanning og praksis[rediger | rediger kilde]

Georg Andreas Bull fikk tegneundervisning hos Franz Wilhelm Schiertz i Bergen i perioden 1843–45. Han utdannet seg som maskiningeniør ved den polytekniske høyskolen i Hannover 1846–50, hvor han også kan ha fulgt forelesninger gitt av professor Conrad Wilhelm Hase (1818-1902) som hadde tegnet en del tyske jernbanestasjoner.^[2] Arkitektutdanning fikk han i Berlin ved Der Königliche Bauakademie («det kongelige byggeakademi») i 1855–56.

Bull var trolig assistent hos P.H. Holtermann før etablering av sitt eget kontor.^[3]

Han arbeidet med bygningsarkeologiske undersøkelser for Fortidsminneforeningen i perioden 1851–55.

I 1857 opprettet han et arkitektkontor i Kristiania, ble bygningsinspektør i 1858, stadskonduktør fra 1865 og bygningssjef 1898–1903. Han var Finansdepartementets inspektør for Statens bygninger i Kristiania og omegn i perioden 1865–87. Som utøvende arkitekt arbeidet han i årene 1858–89. I Kristiania regulerte han Homansbyen (1858), Meyerløkka (1859) og Grünerløkka (1861). Han tegnet 15 av Homansbyens 65 hus i forskjellige av historismens stilarter.

På Meyerløkka^[4] tegnet han og fikk i 1860 oppført sin egen villa på «stjerneplassen» St. Olavs plass 1, revet til fordel for et syvetasjes hybelhus som stod ferdig i 1939.^[5]

Bull var en av våre første jernbanearkitekter og var NSBs faste arkitekt i årene 1863–72, men hadde hatt oppdrag for jernbanen i fem år før dette. Han tegnet i denne perioden en rekke stasjoner på Drammenbanen, Randsfjordbanen, Randsfjordbanens sidelinje Hokksund-Kongsberg, Krøderbanen og Rørosbanen. Til disse tegnet han vesentlig stasjonsbygninger i sveitserstil, men til enkelte større stasjoner i byene, som Trondheims første stasjon (1864), Drammen stasjon (1866), Vestbanestasjonen (1872) og Østbanestasjonen (1882) tegnet han bygninger i mur.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bull ble i 1875 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.^[6] Han var også ridder av Dannebrogordenen.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

1857 Christiania Dampkjøkken (revet), Torggaten 8, forretnings- og boliggård (revet)
1858 Høle kirke i Sandnes
1858 Byplan for Homansbyen og tre villaer sammen sted: Oscars gate 23, Josefines gate 15 og 17
1859 Kirkegaten 26-36, forretnings- boliggårder (revet)
1860 De første stasjonsbygningene for Statsbanene. Eget hus, St. Olavs plass 1, fire villaer i Homansbyen: Oscars gate 25, 31, 33, Josefines gate 13
1861 Tvedestrand kirke, byplan for Grünerløkka
1862 Villa med atelier for en fotograf. Nes kirke i Nes i Buskerud, to villaer i Homansbyen: Oscars gate 15 og Josefines gate 9, Hamars første stasjonsbygning (revet)
1863 Gulen kirke, Torggaten 23, forretningsgård (sterkt ombygget), to villaer i Homansbyen: Josefines gate 19 og 21, stasjonsbygninger for NSB
1864 Vanylven kirke, Arbeider for NSB
1865 Villa for Thomas Heftye, Christiania, arbeider for NSB
1866 3 villaer i Drammen, Josefines gate 7 i Homansbyen, Skovveien 1 (revet), arbeider for NSB
1867 Hus for Tuneskipet i Universitetshagen (revet), villa i Uranienborgveien 7, arbeider for NSB
1868 Tysnes kirke, Johanneskirken i Christiania (revet), Vikersund stasjon (åpnet 1868), arbeider for NSB, sommerhus for Ole Bull, Valestrand Hamre i Hordaland
1869 Snarum kirke i Modum, villa i Homansbyen: Josefines gate 1, arbeider for NSB
1870 Kragerø kirke, Sakkerhusene for Kongsberg Sølvverk; «Frölich-byen» ved Geitmyrsveien, arbeider for NSB
1871 Arbeider for NSB
1872 Vestbanestasjonen. Snarum stasjon og Krøderen stasjon (begge åpnet i 1872).
1873 Universitetets kjemiske laboratorium i Frederiks gate samt Steinvik- og Stai stasjon.
1874 Gartneri i Slottsparken ved Wergelandsveien (revet), arrangement rundt statuen av Karl Johan på Slottsplassen
1875 Gamle Koppang stasjon.
1876-–1877 Nyinnredning av rom på Slottet.
1877 — Skolebygning, forstanderbolig, verkstedbygning og stabbur på Toftes Gave (Sund nedre) på Helgøya.
1878 Østbanestasjonen
1880 Jacobs kirke Christiania
1882 Temporær triumfbue på Egertorvet i Karl Johans gate i anledning kronprinsparet Gustav og Victorias ankomst
1884 Ominnredning av Reinli stavkirke i Valdres
1895 Gymnastikksalbygning på Toftes Gave (Sund nedre) Helgøya.
1902—Kjøkkenbygning med moderne dampkjøkken på Toftes gave, Sund nedre på Helgøya.

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Andersen, Rune J.: «Ole Bull» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. mai 2024 fra [1]
↑ «Conrad Wilhelm Hase»
↑ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1982. ISBN 8200056899.
↑ «Meyerløkken», Oslo byleksikon
↑ «St Olavs plass», Oslo byleksikon
↑ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 201.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Brochmann, Odd; Stadskonduktøren, om Georg Bull og Christiania i Historismens år, Oslo 1989, ISBN 82-7532-001-1
Flaatten, Harriet; Homannsbyen i Byen bak Slottet Oslo 1988 ISBN 82-7165-031-9
Oslo Bymuseum; Byminner nr.3, Oslo 1962

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata

[1] Andersen, Rune J.: «Ole Bull» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. mai 2024 fra [1]

[2] «Conrad Wilhelm Hase»

[3] Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1982. ISBN 8200056899.

[4] «Meyerløkken», Oslo byleksikon

[5] «St Olavs plass», Oslo byleksikon

[6] Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 201.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]