Andreas Frederik Krieger
| Andreas Frederik Krieger | |||
|---|---|---|---|
| Danmarks innenriksminister | |||
| 8. oktober 1856 – 1. august 1858 | |||
| Forgjenger | Iver Johannes Unsgaard | ||
| Etterfølger | Iver Johannes Unsgaard | ||
| Danmarks finansminister | |||
| 10. juli 1858 – 6. mai 1859 | |||
| Regjering | Regjeringen Hall I | ||
| Forgjenger | Carl Christopher Georg Andræ | ||
| Etterfølger | Carl Emil Fenger | ||
| Danmarks innenriksminister | |||
| 6. mai 1859 – 2. desember 1859 | |||
| Regjering | Regjeringen Hall I | ||
| Forgjenger | Iver Johannes Unsgaard | ||
| Etterfølger | Christian von Jessen | ||
| Formann for Landstinget | |||
| 9. juli 1866 – 11. november 1866 | |||
| Forgjenger | Mads Pagh Bruun | ||
| Etterfølger | Mads Pagh Bruun | ||
| Danmarks justisminister | |||
| 28. mai 1870-26. juni 1872 | |||
| Regjering | Regjeringen Holstein-Holsteinborg | ||
| Forgjenger | Carl von Nutzhorn | ||
| Etterfølger | Christian Sophus Klein | ||
| Danmarks finansminister | |||
| 1. juli 1872 – 20. juni 1874 | |||
| Regjering | Regjeringen Holstein-Holsteinborg | ||
| Forgjenger | Ludvig Holstein-Holsteinborg | ||
| Etterfølger | Ludvig Holstein-Holsteinborg | ||
Andreas Frederik Krieger (1817–1893) var en dansk jurist, nasjonalliberal politiker og minister. Han var medlem av den Grundlovgivende Rigsforsamling i 1848 og med i grunnlovsutvalget av 1848. Som finansminister gjennomførte han blant annet den nye myntloven hvor man gikk over til kroner og øre. Han sto også for salget av Marmorkirkens ruiner til C.F. Tietgen i 1874, noe som medførte at han ble stilt for Riksrett i 1877. Han ble frikjent.
Etter at Johanne Luise Heiberg var blitt enke i 1860 knyttet Krieger et nært forhold med henne. De var begge kritikere av Frederik VIIs morganatiske ekteskap med Louise Rasmussen og i private brev til Heiberg beskrev Krieger seg som republikaner.
Kriegers dagbøker og korrespondansen med Heiberg er utgitt i bokform.
Referanser[rediger | rediger kilde]