Puławy
| Puławy | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Polen | ||
| Voivodskap |  Lublin voivodskap | ||
| Fylke | Puławy | ||
| Status | Bykommune | ||
| Grunnlagt | før 15. århundre | ||
Posisjonskart   Puławy Puławy (Polen) | |||
Puławy er en by i det østlige Polen. Byen hadde 49 755 innbyggere i 2006 og ligger i Lublin voivodskap, der elven Kurówka flyter inn i Wisła.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første skriftlige omtale av en bosetning på stedet for dagens Puławy dateres tilbake til 1626. I 1671 begynte byggingen av et palass med en park rundt for adelsslekten Lubomirski. Senere bodde slekten Sieniawski her. I 1782 ble bosetningen Adam Kazimierz Czartoryskis eiendom og ble snart et viktig sted for det politiske og kulturelle liv i Polen. I 1795, under Polens tredje deling, tilfalt byen kongeriket Preussen.
I 1801 ble det første museet i Polen (i det som da var Preussen) åpnet på initiativ av prinsesse Izabella Czartoryska. Den inneholdt kongelige juveler og krigs- og krontrofeer, malerier, kunst og militært håndverk, og minner om kjente personer. Militaria, regalier og dokumenter ble plassert i det såkalte Sibylletempelet; malerier, kunsthåndverk og rariteter fant sin plass i det gotiske hus. Etter undertrykkelsen av Novemberoppstanden (1830-1831) ble samlingene som var truet med konfiskering ført til Paris og senere bragt til Kraków. Store deler av samlingen er nå utstilt i Czartoryski-museet (Muzeum Czartoryskich) i Kraków, det fortsatt bestående eldste museet i Polen.
I 1807 ble byen del av hertugdømmet Warszawa og i 1815 en del av det russiskdominerte Kongress-Polen. Den eldre Izabella Czartoryska gjorde Puławy til et senter for polsk motstand mot Russland. I 1831, etter Novemberoppstanden, kom Puławy under rent russisk styre. Russiske myndigheter konfiskerte eiendommen og opprettet en reformskole i slottet.
Etter et besøk av tsarina Aleksandra Fjodorovna ble Puławy kalt Nowa Aleksandria (Nye Alexandria) fra 1846 til 1918.[1] I 1862 ble et landbruks- og skogbruksinstitutt grunnlagt på eiendommen, som ble det polske nasjonale institutt for landbruksvitenskap i 1917.[2] Etter at det ble splittet i 1950, forble Institutt for dyrking, gjødsling og jordvitenskap fortsatt på stedet.[3]
I 1867 ble stedet sete for en powiat og fikk i 1906 byrettigheter. Etter Første verdenskrig lå stedet igjen innenfor Polens grenser.
Under Andre verdenskrig etablerte nazistene en ghetto for jødene. De nesten 4000 innbyggerne i ghettoen ble senere deportert til utryddelsesleiren Sobibor.
I 1945 ble det nasjonale veterinærinstituttet opprettet i Puławy ved ministerielt dekret.[4] På midten av 1960-tallet ble det bygget en stor nitrogengjødselfabrikk i byen, senere kalt Zakłady Azotowe Puławy. Dette økte i stor grad stedets betydning og befolkning.
En stiftelse ble opprettet i 1997 for å bevare slottsparken og gjøre den tilgjengelig for publikum. I 2000 innviet den tyske krigsgravkommisjonen Puławy tyske militærkirkegård, hvor 22.000 tyske soldater som falt i andre verdenskrig ble begravet på nytt fram til desember 2011.
I april 2002 ble det første spesiallaboratoriet i Polen for analyse og forskning av biologiske krigføringsmidler åpnet i Det veterinærmedisinske forskningssenteret der.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Galina Kopytova: Jascha Heifetz: Early Years in Russia. Oversatt av Dario og Alexandra Sarlo. Indiana University Press, Bloomington IN 2014, ISBN 978-0-253-01076-6, s. 1 f.
- ↑ Michała Strzemskiego: Państwowy Instytut Naukowy Gospodarstwa Wiejskiego (1917-1950)[død lenke] hos: historiaiung.pulawy.pl (2020), lest 16. juli 2020.
- ↑ Instytut Uprawy Nawożenia i Gleboznawstwa (1950-2020) Arkivert 29. mai 2023 hos Wayback Machine. hos: historiaiung.pulawy.pl (2020), lest 16. juli 2020.
- ↑ O Instytucie: Historia hos: piwet.pulawy.pl (2017), lest 16. juli 2020.
- ↑ «Historia Wojskowego Instytutu Higieny i Epidemiologii» (på polski). Besøkt 28. juli 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata