Anders Krigsvoll
| Anders Krigsvoll |
|---|
Anders Krigsvoll (1912–1988) var en norsk kunstner, teatermaler, scenograf og illustratør.[1][2]
Bakgrunn og oppvekst
Han var sønn av Sven Krigsvoll og Berit Reppe.[1] Hans foreldre kjøpte et småbruk i Kotsøy i Gauldalen i Sør-Trøndelag, og Anders Krigsvoll vokste opp der som den nest eldste i en søskenflokk på fire.[2]
Farens familie ble omtalt som en «kunstnerslekt». Bestefaren, Ingebrigt Andersen, hadde virket som messingsmed, signetgravør, grovsmed, kobberslager og mekaniker, og også faren Sven var kjent i lokalsamfunnet som en habil tegner.[3]
Han var gift med Agnes Strømsvik.[1] Sammen fikk de barna Berit (født 1949) og Anne Krigsvoll (født 1957).[2]
Karriere
Anders Krigsvoll tok utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1936 til 1940.[2] Der tok han hovedfag i dekorasjonsmaling.[3] Da krigen kom tok han ulike løsjobber, blant annet som gårdsdreng, etter eget sigende «for å slippe å bli utskrevet til tyskerarbeid».[2] Han debuterte som kunstner i 1942 med en separatutstilling i Trondhjems kunstforening.[2] Under krigen begynte han å studere ved Statens kunstakademi.[2] I 1945 ble han med i en arbeidsgruppe for å etablere Trondheims første kunstskole. Kunstskolen i Trondheim ble dannet på et konstituerende møte 31. januar 1946.[4]
I 1947 hadde han utstilling i Kunstforeningen i Trondheim, og han deltok også tre ganger på Statens Høstutstillinger i Oslo.[3]
I 1946 fikk han tilbud om å begynne ved Trøndelag Teater som assistent for teatermaler Kjell Stormoen. Stormoen sluttet ved teatret i 1948, og ble etterfulgt av Urban J. Willumsen.[5] Krigsvoll fortsatte da som Willumsens assistent.[3] I 1956 overtok Anders Krigsvoll stillingen som teatermaler, og foruten å virke som teatermaler var han også scenograf for flere oppsetninger.[2] Han var tilknyttet teatret i 33 år, frem til 1979.[1] I 2012 overrakte teatrets venneforening en byste av Anders Krigsvoll til teatret.[2] Bysten er utført av Hans Christian Bergersen, som var Krigsvolls medstudent ved Statens kunstakademi. Overrekkelsen skjedde ved markeringen av teatrets 75-årsjubileum.[2]
Eksempler på arbeid utført av Krigsvoll for Trøndelag Teater er plakatene til oppføringen av operetten Victoria og hennes husar av Paul Abraham (1958)[6], teaterversjonen av Johan Falkbergets An-Magritt (1960)[6], og stykket Knickerbocker Holiday av Maxwell Anderson (1960).[6]
Bokillustratør
Anders Krigsvoll illustrerte også flere bokutgivelser:
- 1939: Skriftboka - en oversikt over skriftspråkets historie av Halfdan Arneberg. Anders Krigsvoll er oppgitt på kolofonsiden som en av flere illustratører.[7]
- 1963: Bruden, en fortælling[8]
- 1967: Svein Uredd - ungdomsbok av Hermann Aune[9]
- 1971: Byen under gaten - fra utgravningene i Søndre gate i årene 1970-71 av Ulf Moen. Krigsvoll er kreditert på kolofonsiden for avsnittstegningene.[10]
- 1978: Framfor stena - erindringer fra Gauldalsbygdene av Jens Haukdal[11]
- 1988: I Morgedalane - dikt - diktsamling av Jon P. Enlid[12]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «Anders Krigsvoll». Norsk kunstnerleksikon. Store Norske Leksikon. Besøkt 05.09.2016.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 «Anders Krigsvoll - jubileumsgave til teatret». Teatrets Venner - venneforeningen til Trøndelag Teater. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 05.09.2016.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Singsåsboka I: Folk og samfunn. Singsås: Singsås bygdeboknemnd. 1966. s. 430–432.
- ↑ Gjelsvik, Magni Moksnes (1988). Kunstmaleren Oddvar Alstad, hjerne og hjerte. Trondheim. s. 57–59.
- ↑ Øisang, Ole (1962). Trøndelag Teater gjennom 25 år. Trondheim: Trøndelag Teater. s. 186.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Skarstein, Vigdis Moe (1997). Teater i plakater. Trondheim: Universitetsbiblioteket i Trondheim/Trøndelag Teater. s. 47–50. ISBN 8271130749.
- ↑ Arneberg, Halfdan (1939). Skriftboka. Oslo: Cappelen.
- ↑ Bruden, en fortælling. Trondhjem: Theim. 1963.
- ↑ Aune, Hermann (1967). Svein Uredd. Trondheim: Rune.
- ↑ Moen, Ulf (1971). Byen under gaten - fra utgravningene i Søndre gate i årene 1970-71. Trondheim: Adresseavisens forlag.
- ↑ Haukdal, Jens (1978). Folkeminne frå Gauldalsbygdene II: Framfor stena. Norsk folkeminnelag. ISBN 8203095844.
- ↑ Enlid, Jon P. (1988). I Morgedalane. Dikt. Trondheim: Nidaros forlag. ISBN 8290519133.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata