Stygge Krumpen
| Stygge Krumpen | |||
|---|---|---|---|
 Detalj fra Krumpens gravsten i Mariager |
.jpg)
Stygge Krumpen (1485–1551)[1] var en dansk biskop og adelig som levde under reformasjonen i Danmark-Norge og under kongene Christian II, Fredrik I og Christian III. Krumpen var den siste katolske biskopen av Børglum kloster. Han og broren Otte Krumpen var òg de siste mannlige medlemmene av den gamle jyske adelsslekten Krumpen.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Stygge Krumpen ble født på Skøttrup hovedgård (nå Trudsholm)[2] like sør for Hadsund i Jylland.[3][4] Han var sønn av Jørgen Krumpen til Skøttrup og Anne Styggesdatter Rosenkrantz,[5] og ble oppkalt etter morbroren. Han hadde to søstre, Marine og Johanne, og to brødre, Jacob, som døde i 1518, og Otte, som fikk en viktig rolle i dansk historie.
I 1504 skrev Stygge Krumpen seg inn ved universitetet i København og fikk etter tre år graden baccalauerus articum. I 1507 ble han immatrikulert ved universitetet i Greifswald i Nord-Tyskland, der han etter ett års studier ble magister. Fra Greifswald dro han tilbake til Danmark.[6]
[rediger | rediger kilde]
Navnet «Stygge» har ingen forbindelse med adjektivet «stygg»; det er et guttenavn beslektet med navnet «Stig». Stygge Krumpen fikk trolig dette fornavnet for å hedre morbroren Niels Stygge Rosenkrantz (ca 1455–1533) som var biskop i Børglum, med tiltredelse i 1486.
Skibbykrøniken funnet murt inne i apsen i Skibby kirke i 1650,[7] beskrev biskop Niels' uverdige livsførsel, omgitt av sine «bolersker» (friller), gjøglere og smiskere. Niels Stygge ble en gang bortvist fra riksrådet og måtte betale en stor bot for å bli gjenopptatt; han var også en av hovedmennene i opprøret mot Christian 2.[8]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Morbroren Niels Stygge var biskop av Børglum, og sørget for at Stygge Krumpen fikk en geistlig stilling i bispedømmet før han ble magister. Storebroren Otte stod nær kong Christian, og i 1514 ble Stygge Krumpen kongelig sekretær i kanselliet. Han spilte en viktig rolle som økonomisk rådgivar for kongen. Krumpen arbeidet fem år i kanselliet, og fikk i denne tiden flere geistlige embeter.
I 1519 blei Krumpen biskop av Børglum i Vendsyssel da morbroren trakk seg tilbake. Niels Stygge ble til gjengjeld klosterleder etter at de to samman hadde avsatt prosten der for «tyveri», noe han senere reiste sak mot dem for i Vatikanet. Krumpen kom også i strid med Hans Tolder, konges lensherre på Aalborghus, og kjempet mot kongens rett til vrakgods i bispedømmet.
I ettertiden har Krumpen blitt kjent som grisk og kranglevoren. Noe av dette ryktet kan være farget av synet på katolske geistlige under og like etter reformasjonen. Han skal òg ha brutt sølibatet ved å ha hatt slektningen Elsebeth Gyldenstjerne, konen til Bonde Due Munk, boende med seg.
Stygge Krumpen gikk sammen med adelsfolkene som reiste seg mot Christian II og fordrev ham i 1522–1523. I 1525 gav den nye kong Fredrik I ham brev på prostiet Børglum. I 1529 var Stygge Krumpen med prins Christian til Norge. Han deltok også på riksrådsmøter, men var ellers ikke nært knyttet til kronen. I 1533 gikk han mot prins Christian som ny konge, men godtok ham likevel da han ble valgt i 1534. Han kjempet hardt mot lutherdomen, og ba de tyske ledende katolske teologene Johannes Coclæus og Johan Eck komme til Danmark for å omvende folk tilbake til katolisismen. Han skal og ha hatt kontakt med den norske reformasjonsmotstanderen Olav Engelbrektsson.
Under grevefeiden ble Krumpen fordrevet av bondeopprørerne til skipper Clement. Etter at grevefeiden sluttet i 1536 med seier for Christian III ble reformasjonen innført i Danmark-Norge. Biskopene ble avsatt og fengslet. Krumpen var i fangenskap fram til 1542. En tid delte han fengsel med Christian II på Sønderborg slott. De siste årene av livet sitt giekk han gjennom mange rettssaker for det han hadde gjort som biskop. Fra 1543 ble han utnevnt til lensherre på Asmild kloster i Viborg, et nonnekloster som var blitt tatt som krongods under reformasjonen. Her døde han i 1551, og ble gravlagt i familiegraven i Mariager kirke.
Stygge Krumpen i ettertiden[rediger | rediger kilde]
- I 1525 gav Stygge Krumpen byrettigheter til Sæby, som i 1974 satte opp en minnestein over ham.[9]
- «Stygge Krumpens laug» er en forening som arbeider for vern av kulturen i Vendsyssel.
- Romanen Stygge Krumpen av Thit Jensen fra 1936 skildrer Krumpen og hans samtid.
- Romanen Stormene av Maria Helleberg fra 2017 handler om forholdet mellom Elsebe Gyldenstjerne og Stygge Krumpen.[10]
- I desember 2011 viste dansk TV2 julekalenderen Ludvig og Julemanden, der Stygge Krumpens gjenferd viste seg.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Stygge Krumpen ved gravsted.dk
- ↑ «Trudsholm», danskeherregaarde.dk
- ↑ «Trudsholm gods», google.com
- ↑ Ved Frode Jensen efter: Hans Gregersen «Stygge Krumpen - Den sidste Børglumbisp» Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine.
- ↑ Stygge Krumpens slektstavle, gravstenogepitafier.dk
- ↑ Frode Jensen: «hvem var Stygge Krumpen?» vendelbolauget.dk, hentet fra Wayback Machine
- ↑ Skibbys kirkes historie, hentet fra Wayback Machine
- ↑ Bagge, Povl: «Niels Stygge Rosenkrantz» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 1. juli 2025 fra [1]
- ↑ Stygge Krumpens minnestein i Sæby
- ↑ Svend Skriver: «Reddet fra et helvetesekteskap», Kristeligt Dagblad 1. juni 2017
- ↑ Avsnitt 21 av julekalenderen Ludvig og Julemanden; TV2 på youTube.com
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Mariager kirke. Gravsten. Slægtstavle for Stygge Krumpen/Gravsten over Stygge Krumpen
- Carl Frederik Bricka, Dansk Biografisk Lexikon, vol. IX [Jyde - Køtschau], 1895. A. Heise, "Krumpen, Stygge", s.555-557
- Stygge Krumpen ved roskildehistorie.dk
- «Stygge Krumpen» i denstoredanske.dk
- STYGGE KRUMPEN – Biskop og Adelsmand[død lenke]. Bokmelding i Katolsk Orientering.