Sturla Brørs (forfatter)
| Sturla Brørs |
|---|
Sturla Brørs (født 25. september 1890 i Namdalseid, død 17. november 1986 i Levanger) var en norsk folkehøgskolelærer og forfatter. Han skrev romaner, dikt, teaterstykker for amatørteater og lokalhistorie, blant annet bygdeboka for hjembygda.
Etter å ha tatt lærerutdanning var han lærer ved Vefsn folkehøgskole 1911–1912, deretter på Sund, Dovre og Namdals folkehøgskole. Fra 1932 var han rektor på Nordmøre folkehøgskole i Surnadal.
Han debuterte som forfatter i 1918 med amatørteaterstykket Tater-gjenta, og fulgte opp med romanen Dei tri brørne og den gamle mannen i 1925. I romanen drøftet han omforminga i bygdene i møtet mellom tradisjoner og den nye tids krav, og bondens tilknytning til gården.[1]
Som pensjonist bosatte han seg på Levanger, og skrev om lokal historie, blant annet artiklene «Om levekår og arbeid i Namdalseid i 1850-1870-åra» (1965) og «Gammal tru og sed og skikk» (1979)[2] og bøkene Ei grend og folket der, Brørs-grenda, Namdalseid (1964), Namdalseid, bygd, gard, ætt (1974) og Gjømt, men ikkje glømt : det hende i ei trønderbygd (1980).
Han er far til lokalhistorikeren Styrkår Brørs og bestefar til langrennsløperne Sigurd og Sturla Brørs.
Referanser
- ↑ Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
- ↑ Sturla Brørs 1890-1986 Arkivert 30. oktober 2015 hos Wayback Machine. BRØRS, EI GREND OG FOLKET DER, BRØRSGRENDA I NAMDALSEID
Litteratur
- Kristian Halse. «Sturla Brørs, folkehøgskolemannen, diktaren og lokalhistorikaren. Skisser til eit bilete» I: Årbok for Namdalen, 1987