Salomão Barbosa Ferraz
| Salomão Barbosa Ferraz |
|---|
Salomão Barbosa Ferraz (født den 18. februar 1880 i Jaú i Brasil, død 11. mai 1969 i São Paulo var en brasiliansk katolsk prest og biskop hvis livsløp tok ham gjennom medlemskap i flere kristne kirkesamfunn fra den presbyterianske kirke til den romersk-katolske kirke.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Salomão Barbosa Ferraz var opprinnelig en presbyteriansk forstander og pastor. Han ble ordinert til anglikansk prest i 1917.
Han grunnla et økumenisk selskap, «Order of Saint Andrew», i 1928, og var medvirkende til å organisere en «fri katolsk kongress» i 1936. Ved slutten av denne begivenheten etablerte han en «fri katolsk kirke» - Iglesia Católica Libre - og ble valgt som kirkens første biskop.
Bispeviet[rediger | rediger kilde]
Andre verdenskrig stoppet planene hans om å bli bispeviet av europeiske gammelkatolikker, men Salomão Barbosa Ferraz ble til slutt bispeviet av Carlos Duarte Costa etter at denne biskopen var blitt ekskommunisert av Vatikanet i 1945. Barbosa Ferraz var også medlem av frimureriet.[1]
Salomão Barbosa Ferraz bispeviet på sin side Manoel Ceia Laranjeira for den fri katolske kirke i Brasil i 1951.
Katolikk[rediger | rediger kilde]
Men så søkte han å bli opptatt i den romersk-katolske kirkes kirkes fulle fellesskap. Dette lyktes han med under pave Johannes XXIII, og etterlot Manoel Ceia Laranjeira i spissen for Iglesia Católica Libre, som da ble omdøpt til Igreja Católica Apostólica Independente do Brasil.
I 1959 ble Ferraz mottatt i den romersk-katolske kirke.[2] Mottakelsen hans møtte en del motstand og forvirring i Roma, hvor det feilaktig var blitt antatt at han var enkemann eller kysk.[3] Han ble til slutt utnevnt til titulærbiskop av Eleutherna i 1963, og deltok på Det andre Vatikankonsil.
Biskop Ferraz døde i 1969 og etterlot seg kone og syv barn.
Ferraz var et sjeldent eksempel på en lovlig og akseptert gift biskop i den moderne katolske kirkehistorie.[4]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Joaquim Arcoverde de Albuquerque Cavalcanti (1850-1930) *1890
- Kardinal Sebastião Leme da Silveira Cintra (1882-1942) *1911
- Biskop Carlos Duarte Costa (1888-1961) *1926 (ikke i enhet med Pavestolen)
- Biskop Salomão Barbosa Ferraz (1882-1942) *1911[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ JARVIS, Edward: God, Land & Freedom: The True Story of ICAB, Berkeley CA, Apocryphile Press, 2018. p 77
- ↑ JARVIS, Edward: God, Land & Freedom: The True Story of ICAB, Berkeley CA, Apocryphile Press, 2018. p 130
- ↑ JARVIS, Edward]:God, Land & Freedom: The True Story of ICAB, Berkeley CA, Apocryphile Press, 2018. pp 130-131
- ↑ FERRAZ, Hermes: Dom Salomão Ferraz e o Ecumenismo. São Paulo, João Scortecci Editora, 1995. pp 78ff
- ↑ www.catholic-hierarchy.org ferraz, lest 13. juni 2022