RPG-43

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 26. jun. 2025 kl. 14:18 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
RPG-43
TypePanservern Håndgranat
I tjenesteApril 1943–1960 (Sovjetunionen)[1][2]
Brukt avSovjetunionen og Warszawapakten medlemsland
Kriger
DesignerN. P. Belyakov[1]
Designet1942–1943[1]
Diameter102 mm (0,102 m)[3]

RPG-43 (russisk: ruchnaya protivotankovaya granata obraztca 1943 goda, som betyr håndholdt panserverngranat) var en høyeksplosiv antitankgranat (HEAT) med hulladning som var brukt av Sovjetunionen under andre verdenskrig fra 1943 og i etterkrigstiden fram til 1960. Den ble introdusert i 1943 for å erstatte Panserverngranaten RPG-40 som brukte et enklere og mindre effektivt høyeksplosivt stridshode (HE). RPG-43 hadde en penetrasjon på rundt 75 millimeter (3,0 ") av pansring i en 90° vinkel. Senere i krigen ble den forbedret og ble RPG-6 .

Historie[rediger | rediger kilde]

Før den andre verdenskrig startet var sovjetunionen's Panserverngevær PTRD-41 og PTRS-41. De hadde også panservernshåndgranaten RPG-40, som var lite effektive mot tidlige tyske stridsvogner, og som raskt ble ineffektive da tyskerne begynte å bruke tyngre og mer pansrede stridsvogner mot Den røde armés T-34 og KV-stridsvogner . [4] Sovjetunionen benyttet seg også av 45 mm antitankkanoner, som begynte å bli ineffektive midt i 1942. [4]

For å motstå de nye stridsvognene utviklet sovjeterne RPG-43, som hadde nok penetrasjon til å skade de tyske stridsvognene Panzer III-er, Panzer IV-er og StuG-er, noe som førte til at tyskerne pansringstykkelsen i stridsvognene deres for å gi dem mer motstand mot Panservernvåpnene til Sovjetunionen. [5] Den kunne også ødelegge en Panther-stridsvogn hvis den ble kastet mot den mindre pansrede toppen eller motorrommet. [6] Selv om RPG-43 ble etterfulgt av RPG 6, forble begge granatene i bruk under andre verdenskrig mot pansrede kjøretøy og befestede posisjoner, som bunkere . [7]

Sovjetunionen fortsatte å bruke Panserverngranatene RPG-43 og RPG-6 helt frem til 1960. De ble erstattet av RKG-3 som hadde bedre penetrasjon mot stridsvogner. [8] De leverte også granaten til flere allierte i Warszawapakten, inkludert Albania, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen . [9]

De kommunistiske styrkene som sloss i Koreakrigen brukte flere forskjellige stavgranater, inkludert RG-43; [10] Under Vietnamkrigen brukte nordvietnameserne granater levert av sovjeterne; [11] RPG-43 ble også brukt av egyptiske soldater under Yom Kippur-krigen ; [3] [12] og paramilitære styrker som As-Sa'iqa under den libanesiske borgerkrigen ; [13] Under den georgiske borgerkrigen mellom 1991 og 1993 var det flere forskjellige paramilitære som kjøpte sovjetiske panserverngranater, som RPG-43, fra overskuddet til russiske offiserer.

RPG-43 er en stavgranat med 102 mm hulladning fylt med 612 gram (21,6 oz) TNT. Når den ble kastet, ville en metallhylse med formen av en kjegle åpne seg, og avdekke to strimler med stoff som var der for å forsøke å stabilisere flygingen og sikre at granathodet ville treffe målet. [7] Den har en effektiv fragmenteringradius på 20 meter (66 ft), [7] og kan penetrere 75 millimeter av panser i en 90° vinkel. [5]

I følge amerikanske militærmanualer kan RPG-43 kastes rundt 15–20 yards (14–18 m) . [14]

RPG-43 er tung, noe som gjør at effektivt bruk blir vanskeligere. [15] Den lagde ingen lyd og produserte ingen røyk eller lys når den ble kastet, noe som skilte den ut fra andre panservernvåpen. [5] Til tross for alle ulempene anså kinesiske tropper RPG-43 som det beste panservernvåpenet de hadde under Koreakrigen. [14]

Brukere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 Оружие Победы / колл. авт., отв. ред. В. Н. Новиков. 2-е изд., пер. и доп. М., "Машиностроение", 1987. стр.427 Mal:In lang.
  2. McGuire 1960, s. 38.
  3. 3,0 3,1 Hogg 1987, s. 438.
  4. 4,0 4,1 Marine Corps Intelligence Activity 1995.
  5. 5,0 5,1 5,2 Tucker-Jones 2020.
  6. Rottman 2013.
  7. 7,0 7,1 7,2 Hogg 1987.
  8. McGuire 1960.
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 Department of the Army 1960.
  10. Bunker 2010, s. 292-293.
  11. Embassy of Vietnam 1971, s. 20.
  12. Bregman 1990, s. 123.
  13. 13,0 13,1 Windrow 2012.
  14. 14,0 14,1 Department of the Army 1952.
  15. 15,0 15,1 McNab 2022.
  16. Bregman 1990.
  17. Demetriou, Spyros (November 2002). «Politics from the Barrel of a Gun: Small Arms Proliferation and Conflict in the Republic of Georgia (1989–2001)». Small Arms Survey (PDF). Cambridge University Press. Arkivert fra originalen (PDF) 12. januar 2011. 
  18. Embassy of Vietnam 1971.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata