Cesare Brancadoro
| Cesare Brancadoro |
|---|
Cesare Brancadoro (født 28. august 1755 i Fermo i Italia, død 12. september 1832) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Belgia. Han var erkebiskop av Orvieto 1800–1803, og erkebiskop av Fermo 1803–1837.
Cesare Brancadoro ble bispeviet den 25. juli 1790 av erkebiskop Andrea Antonio Silverio Minucci av Fermo; medkonsekrerende var biskop Domenico Spinucci av Macerata e Tolentino, og biskop Bartolomeo Bacher av Ripatransone.
Han ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII, med Sant'Agostino in Campo Marzio som tittelkirke.
Han nektet å overvære Napoleons bryllup og ble dermed i 1810 deportert av franskmennene til Reims og holdt fanget der, i Fontainebleau (1813) og deretter i Orange 1814. Fra 1810 var han en av «de svarte kardinaler», det vil si at de måtte kle seg i vanlige svarte presteklær ettersom Napoleon nektet ham å bære den røde kardinalsfargen.
Han deltok ved konklavet 1823 som valgte pave Leo XII, men ikke i konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, heller ikke i konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Han var onkel til kardinal Tommaso Bernetti (kreert 1826).
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giorgio Doria (1708-1759) *1740
- Erkebiskop Andrea Antonio Silverio Minucci (1724-1803) *1757
- Kardinal Cesare Brancadoro (1755-1832) *1790[1]
Referanser
- ↑ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bbra.html, lest 2. januar 2022