Kurdisk
| Kurdisk | |||
|---|---|---|---|
| Region | Midtøsten | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Indoiransk Iransk Vestiransk Nordvestiransk Kurdisk | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Irakske Kurdistan Rojava | ||
| Språkkoder | |||
Kurdisk (Kurdî, كوردی) er et iransk språk som snakkes i området Kurdistan,[1][2][3] som omfatter deler av Nordøst-, Sentral-, Vest- og Nordvest-Iran, Nord- og Nordøst-Irak, Nordøst-Syria og Øst- og Sørøst-Tyrkia.[4][5][6][7][8][9]
I Iran blir kurdisk snakket i provinsene Kurdistan, Vest-Aserbajdsjan, Kermanshah, Nord-Khorasan, Ilam og som minoritet i Vest-Hamadan, Nord-Lorestan, Vest-Mazandaran, Øst-Tehran og Nordøst-Razavi-Khorasan, samt flere andre provinser.[10][11][12][13][14][15][16][17]
Kurdisk er et indoeuropeisk språk med flere dialekter. Hoveddialektene er kurmancî som snakkes i nordlige Kurdistan og sorani som snakkes i sør. Badini-dialekten brukes nord for elven Store Zab ved Arbil i irakisk Kurdistan, det tidligere Sovjetsamveldet, Tyrkia, nordvest i Iran og i Syria. Sorani snakkes sørvest i Iran og sør for Store Zab i Irak. Andre dialekter er zaza og hawrami (også kjent som gorani) og mindre kjent er mukriani.[18] Kommunikasjon mellom de ulike dialektene kan være vanskelig, siden de er ganske forskjellige.
I et genetisk språklig synspunkt, deler kurdisk omtrent 70% av ordene sine med zazaki, 65% med persisk og balutsji og 34% med masenderani.[19][20]
Kurdisk skriftkultur[rediger | rediger kilde]
Det første kurdiske språket var skrevet i sanskrit. Siden kurderne bor i ulike stater, blir kurdisk skrevet med ulike skrifttegn. I Iran og deler av Irak skrives sorani med et tilpasset arabisk alfabet.
I den nordligste delen av Irak, Badinan, skrives kurmancî med arabiske skrifttegn, mens det på nordsida av grensa, i Tyrkia, skrives med latinske bokstaver.
I Sovjet-republikken Aserbajdsjan var det i 1923-29 en kurdisk region (Det røde Kurdistan) der kurmancî ble skrevet med kyrillisk alfabet. I naborepublikken Armenia blir det armenske alfabetet brukt også på kurdisk.
Siden det er ulovlig å lære bort kurdisk i flere steder, så er det få som kan lese og skrive på kurdisk - spesielt den eldre generasjonen.
Iran[rediger | rediger kilde]
I henhold til artikkel 15 i den iranske grunnloven er kurdisk og andre regionale språk tillatt for bruk i utdanning og media ved siden av persisk, landets offisielle språk. I 2015 lovet president Hassan Rouhani å implementere denne konstitusjonelle retten, og samme år opprettet Universitetet i Kurdistan i Sanandaj – departement for kurdisk språk og litteratur. Dette initiativet fremmet ikke bare det akademiske studiet av kurdisk, men bidro også til bevaring og promotering av kurdisk kulturarv innenfor Irans høyere utdanningssystem.[21][22][23]
Irak[rediger | rediger kilde]
Kurdisk er, sammen med arabisk, offisielt språk i skole og administrasjon i den kurdiske regionen i Irak[24]. Det undervises både på sorani og kurmancî. Det foregår en debatt om å legge om til bruk bare av latinsk skrift, men foreløpig er arabisk skrift vanligst både for sorani og kurmancî.
Det finnes en lang rekke kurdisk-språklige TV-stasjoner i irakisk Kurdistan som sender via satellitt. Disse sendingene følges også av mange kurdere i nabolandene og i andre verdensdeler.
Tyrkia[rediger | rediger kilde]
I Tyrkia ble kurderne lenge nektet kulturelle og politiske rettigheter, herunder retten til å bruke sitt eget språk. Offisielt ble eksistensen av et kurdisk folk og et eget kurdisk språk benektet. Kurdiske stedsnavn ble erstattet med tyrkiske, og mange kurdiske personnavn var forbudt. Det var totalt forbudt å snakke kurdisk offentlig fram til 1991. Tidligere statsminister Kenan Evren, senere dømt av tyrkiske domstoler blant annet på grunn av statskuppet, har i et intervju karakterisert forbudet som en stor feil [25].
Forbudet mot kurdisk språk ble opphevet i Tyrkia 1991 under Turgut Özal, og det ble tillatt å snakke kurdisk offentlig, og å være i besittelse av kassetter og CD-er med kurdisk musikk. En ytterligere oppmyking kom i 2005, da forbudet mot politiske ytringer på minoritets-språk ble opphevet. Lokale aviser på kurdisk blir publisert flere steder, det kom igang radiosendinger på kurdisk. Den statlige TV-kanalen TRT begynte i 2004 å sende enkelte programmer med kurdisk tale og tyrkiske undertekster, og åpnet i 2009 en egen kurdisk-språklig kanal, TRT-6. Imidlertid blir kurdiske media strengt kontrollert og hyppig stengt på politisk grunnlag.[26]
Siden 2003 har det vært tillatt å gi undervisning i kurdisk privat, men myndighetene har mange steder lagt formelle hindringer i veien. I byen Batman ble, f. eks., kurdisk undervisning stanset fordi inngangsdøra til lokalet var 5 cm smalere enn reglene tillot. Kurdisk kan siden 2012 tas som valgfag i grunnskolen, men formelle begrensinger gjør at få tar imot tilbudet.
På universitetsnivå tilbyr Universitetet i Mardin siden 2012 mastergrader i kurdisk, og Universitetet i Batman har opprettet en egen kurdisk avdeling [27].
Kurdiske navn blir nå tillatt så lenge de ikke inneholder bokstavene W, Q og X som ikke finnes i det tyrkisk-latinske alfabetet. Tyrkiske myndigheter understreker gjerne at dette ikke strider mot menneskerettighetene ifølge Den europeiske menneskerettsdomstolen [28].
Syria[rediger | rediger kilde]
Kurdisk har vært forbudt i Syria, men som følge av borgerkrigen ble det i 2012 innført undervisning på kurdisk i områder kontrollert av kurdiske militser.
Lånord i kurdisk[rediger | rediger kilde]
| Ordet på kurdisk | Ordets betydning på norsk | Ordets opprinnelse |
|---|---|---|
| asaish | sikkerhet | farsi |
| ustura | mytologi | gresk |
| samawar | samovar | russisk |
| araish | sminke | farsi |
| madrasa | skole | arabisk |
| daftar | skrivebok | arabisk |
| sayyara | bil | arabisk |
| ashira | stamme | arabisk |
| supah | soldat | persisk |
| siasat | politikk | arabisk |
| zakoon | disiplin | russisk |
| jazira | øy | arabisk |
| khayyat | skredder | arabisk |
| asman | himmel | persisk |
| hukumat | regjering | arabisk |
| pis | uren | aserbajdsjansk |
| telewizion | TV | fransk |
| blimat | geni | tyrkisk |
| ahang | sang | persisk |
| hunar | kunst | persisk |
| majlis | storting | arabisk |
| shusha | glass | aserbajdsjansk |
| warzish | sport | farsi |
| adabiat | litteratur | arabisk |
| harzan | billig | persisk |
| altun | gull | tyrkisk |
| shaans | sjanse | fransk |
| mersi | takknemlighet | fransk |
| sona | badestue | finsk |
| watagh | rom | tyrkisk |
| rolla | lite barn | luri |
| jada | vei | farsi |
| raftar | atferd | persisk |
| staaish | lovprise | avesta |
| panka | vifte | hindi |
| boshka | tønne | russisk |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ https://aspirantum.com/blog/iranian-languages
- ↑ https://www.the-persians.co.uk/kurds.htm
- ↑ https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopedia-of-arabic-language-and-linguistics/kurdish-EALL_COM_vol2_0077
- ↑ https://www.encyclopedia.com/literature-and-arts/language-linguistics-and-literary-terms/language-and-linguistics/iranian-languages
- ↑ https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00210862.2020.1721272?journalCode=cist20
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2020. Besøkt 12. mai 2022.
- ↑ https://www.britannica.com/topic/Iranian-languages/Modern-Iranian
- ↑ https://snl.no/kurdere
- ↑ https://www.jstor.org/stable/25597312
- ↑ https://unpo.org/article/21777
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. juli 2022. Besøkt 12. mai 2022.
- ↑ https://books.google.no/books?id=D3qGAAAAMAAJ&q=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west+iranain+kurdistan&dq=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west+iranain+kurdistan&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj_mZb_rMTvAhWiw4sKHbmTA844FBDoATAJegQIBhAC
- ↑ https://books.google.no/books?id=nh8xDwAAQBAJ&pg=PT93&dq=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjUg6-TrcTvAhWiAxAIHQLKD1kQ6AEwA3oECAYQAg#v=onepage&q=kermanshah%2C%20ilam%2C%20kurdistan%2C%20west&f=false
- ↑ https://books.google.no/books?id=JdPIDwAAQBAJ&pg=PA55&dq=north+khorasan+kurdish&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjT36yircTvAhVKs4sKHdKPAnMQ6AEwBXoECAgQAg#v=onepage&q=north%20khorasan%20kurdish&f=false
- ↑ https://books.google.no/books?id=JdPIDwAAQBAJ&pg=PA55&dq=%22There+is+also+a+significant+Kurdish+population+in+the+North+Khorasan+Province%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjeiMWyrcTvAhUZi8MKHZwaCJQQ6AEwAHoECAAQAg#v=onepage&q=%22There%20is%20also%20a%20significant%20Kurdish%20population%20in%20the%20North%20Khorasan%20Province%22&f=false
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. april 2023. Besøkt 12. mai 2022.
- ↑ https://www.kmmk.info/en/907/khorasan-kermanj-grassroots-organization-in-a-statement-discriminatory-language-and-culturethe-threat-in-khorasan-condemned/
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2017. Besøkt 5. mars 2017.
- ↑ «Compare languages - online genetic proximity calculator». www.elinguistics.net. Besøkt 16. juni 2024.
- ↑ Kezer, Zeynep (2014). «Spatializing Difference: The Making of an Internal Border in Early Republican Elazığ, Turkey». Journal of the Society of Architectural Historians. 4. 73: 507–527. ISSN 0037-9808. doi:10.1525/jsah.2014.73.4.507. Besøkt 16. juni 2024. «Dersim has Persian origins (Kurdish and Persian are closely related languages)....22. The Kurdish language spoken in the broader region comprises a number of dialects, including Kurmanc and Zaza.»
- ↑ https://thekurdishproject.org/kurdish-language-studies-allowed-by-iran-constitution/
- ↑ https://www.rudaw.net/english/kurdistan/250420154
- ↑ https://lit.uok.ac.ir/en/kurdish-department/about-kurdi
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. februar 2014. Besøkt 16. januar 2013.
- ↑ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=246766&link=246766
- ↑ Welat Zeydanlıoğlu( 2012) Turkey’s Kurdish language policy https://www.academia.edu/2204556/Turkeys_Kurdish_language_policy
- ↑ http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2012/1/turkey3726.htm
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2012. Besøkt 7. august 2012.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata