Urnesstil
Urnesstilen er en norrøn kunst- eller kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av den andre halvdelen av 1000-tallet. Stilen fikk sitt navn av den norske arkeologen Haakon Shetelig i 1909 etter Urnes stavkirke i Norge, og den typiske ornamentikken som er på stavkirkens nordportal.
Sentralt i urnesstilen er «det store dyret» som avbildes med meget smale ekstremiteter, lang hals og et smekkert hode. Andre trekk er en tydelig asymmetri, en vekselvirkning mellom brede og smale linjer, lange, smale motiv og en jevn og en gradvis smalere linjeføring. Stilen omfatter også et flettemønster med smale S- eller 8-formete slynger, og omriss som er bueformet uten linjeknekk. Stilen i sin helhet omfattes som luftig, spenstig og elegant.[hvem?]
På Urnes stavkirke finnes to rikt utskårne veggplanker fra midten av 1000-tallet. Figurene er skåret ut i dyp relieff. Det er gjort mange funn i denne stilen i Norge, men den var utbredt over hele Norden. I Danmark finnes det over 100 smykker i urnesstil, og det er et åpenbart slektskap mellom utsmykninger i insulær kunst på De britiske øyer og Irland.[1] Munkene på Lindisfarne som illustrerte de fire evangeliene i Bibelen på 600-tallet, hadde tegnet inn den samme typen spiraler som også finnes nordportalen i Urnes stavkirke. Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart i urnesstilen i Norge. Utenom denne er dekor i urnesstil funnet på en planke fra den revne Rinde stavkirke, på fragmenter av en eller to hjørnestolper fra en forløper for Hopperstad stavkirke,[2] på fragmenter av en portal i Torpo stavkirke, og på portalplanker fra den revne stavkirken på Bjølstad i Heidal.[3]
Bjølstadportalen er bevart og gjenbrukt i gjenreiste Bjølstad kapell og har treskurd med kjempende drager[4] i en germansk dyreornamentikk. Tømmer til den eldste stolpen ble ifølge dendrokronologisk datering felt en gang etter år 1014 (treet spiret før år 880), noe som kan bety at Urnes-stilen ble holdt i hevd til ut på 1200-tallet. Bjølstadportalen kan være Norges eldste, eldre enn den i Urnes stavkirke.[5][6][7]
Se også
Andre stiler innen norrøn kunst:
Referanser
- ↑ Magerøy, Ingeborg (2024). «Manuskriptkunst på veggen? Urnesstilen og annan tidlig kirkedekor i Norge – en teori om opphav». Fortidsminneforeningens årbok. 178: 119–150.
- ↑ Krogh 2011. Side 204-207
- ↑ Hohler 1981. Side 261. Her finnes en detaljert analyse av Urnesportalen.
- ↑ Gunnarsjaa, Arne (2002). Arkitekturguide for Norge. Oslo: Abstrakt forl. s. 116. ISBN 8279350314.
- ↑ «Mysteriet Bjølstad stavkirkeportal - Riksantikvaren». 29. august 2024. Besøkt 29. januar 2026.
- ↑ Almehagen, Einar (29. august 2024). «Kan fortsatt være landets eldste – men undersøkelsene avslørte et nytt mysterium». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 29. januar 2026.
- ↑ Portal propagations. Oslo: The Oslo School of Architecture and Design. 2025. ISBN 9788254703762.
- ↑ Klæsøe, Iben Skibsted: How they came to be Viking-period style groups from Broa to Urnes
Litteratur
- Hohler, Erla Bergendahl (1981): Stavkirkene – Den dekorative skurd i Norges kunsthistorie, bind 1, Oslo. ISBN 82-05-12265-2
- Krogh, Knud J. (2011): Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes, Oslo. ISBN 978-82-530-3400-3
| Middelalderkirker |
|  | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rekonstruksjoner | ||||||||
| Annet | ||||||||