Glenn Diesen

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 21. mai 2025 kl. 21:19 av nb>Teodor605 (→‎Kommentatorvirksomhet)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Glenn Diesen

Glenn Eric Andre Diesen (født 1979) er en norsk statsviter som er professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han er spesialist på russisk utenrikspolitikk og geopolitikk.[1] Fra 2018 til 2020 var han ansatt ved Økonomihøyskolen i Moskva («Высшая школа экономики», ВШЭ).[2] I 2020 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, der han ble professor i 2021.

I offentligheten er Glenn Diesen kjent som kommentator som ytrer seg om russiske forhold, blant annet med artikler publisert på den statskontrollerte, russiske mediekanalen Russia Today (RT).[3][4] Kritikere hevder at Diesen målbærer argumenter som støtter russiske myndigheter, og at han er en brikke i russisk krigspropaganda.[5][6] Diesen har svart på kritikken med at han ønsket å bidra til en mer opplyst debatt og at han siden krigen begynte ikke hadde mottatt honorar fra RT.[7] Diesen er kritisk til det han mener er tilløp til sensur og kansellering av meningsmotstandere.[8]

Diesen stiller som stortingskandidat til valget i 2025 for partiet Fred og Rettferdighet (FOR). Diesen og partiet har fått kritikk fra flere stortingspolitikere for å fremme det som tolkes som pro-russiske budskap i sin valgkamp.[9]

Virke

Akademisk karriere

Diesen har en mastergrad i internasjonale relasjoner med avhandlingen Medvedev’s proposal for a new European security architecture fra Macquarie University, Sydney, Australia, og en doktorgrad fra Vrije Universiteit Amsterdam i Nederland,[10] med en avhandling med tittelen Inter-democratic security institutions and the security dilemma: EU and NATO relations with Russia after the collapse of the Soviet Union. Han var tidligere ansatt ved Økonomihøyskolen i Moskva. I 2006 studerte han russisk språk og historie ved universitetet i St. Petersburg.[11] Fra 2020 til 2021[12] var han førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, der han i 2021 fikk opprykk til professor.[13] Han er tilknyttet Valdaj diskusjonsklubb,[14] en russisk tankesmie som er en nær støttespiller for president Vladimir Putins styre.[15]

Diesen forsker på geoøkonomi med spesielt fokus på Russland og Russlands naboland, og bakgrunnen for den russiske visjonen om økonomiske samarbeid. Han har forsket på den økonomiske maktbalansen som oppstår analogt til maktbalanselogikken, der systemisk press motiverer stater til å unngå asymmetrisk gjensidig avhengighet for å bevare politisk selvstendighet.[16][17] Dette betegner Diesen som Balance of dependence («avhengighetsbalanse»).[17]

I april 2022 utgav Diesen Russophobia: Propaganda in International Politics der han definerer «russofobi» som «irrasjonell frykt for Russland». Forlaget publiserte boka en måned etter at Russland begynte sin invasjonskrig mot Ukraina.[18] Boka følger ikke grunnleggende krav til metode og akademisk redelighet, og har blitt gjennomgått og kritisert av blant annet Russland-ekspert ved UiB Kåre Johan Mjør.[19]

Kommentatorvirksomhet

Diesen har uttalt at en vesentlig bakgrunn for Russlands invasjon i 2022 er NATOs ekspansjon østover og muligheten for at Ukraina kunne bli medlem av denne forsvarsalliansen. Diesen mener krigen for en stor del handler om kontroll over Svartehavet og at vestlige land, særlig USA og Storbritannia, ønsker å skape en situasjon for Russland som likner Sovjetunionens krig i Afghanistan.[8] Diesen skrev i mars og september 2022 at han er fullstendig mot Russlands militære angrep på Ukraina, en krig som er en humanitær katastrofe, og at den russiske ledelsen gjorde en alvorlig feilvurdering da den gikk til invasjon. Han understreket samtidig at krigen var Russlands feil og ansvar, men at også NATO har bidratt til konflikten.[8][20] Han mener at vestlige land må forstå den russiske ledelsens motiv for krigen og særlig Russlands sikkerhetsinteresser, og at Ukraina er et offer for maktkamp mellom NATO og Russland.[21] I november 2021 skrev han på RTs nettside at krigen mellom NATO og Russland om Ukraina var uunngåelig.[22]

Han er blant annet kjent som kronikkforfatter og kommentator for den statskontrollerte russiske kringkasteren Russia Today (RT).[23] Diesen har skrevet flere artikler for Steigan.no[24] og kommentarer for danske, tyske og amerikanske massemedier. Han har skrevet kronikker i Aftenposten.[25]

Siden 2020 har flere norske medier, kommentatorer og eksperter hevdet at han fremmer statlig russisk propaganda[3][4][6] og han er blitt kritisert for sin holdning til Russland.[26][27][28] I september 2022 advarte Dagens Næringsliv på lederplass mot å bruke Diesen som ekspertkommentator.[29] Diesen uttalte i mai 2022 at det er forsøk på å innskrenke hans frihet som forsker.[25]

Diesen sier at kritikken er svakt begrunnet og har preg av sverting,[23] og at hans jobb er å forstå Russlands krig mot Ukraina, ikke å legitimere den.[22][3] Diesen mener den norske debatten er ensidig.[21] Han har gitt uttrykk for at han ønsket å bidra til en mer opplyst debatt og at han siden krigen begynte ikke hadde mottatt honorar fra RT, men tidligere jevnlig mottok slike honorar.[7] Diesen er kritisk til det han mener er tilløp til sensur og kansellering av meningsmotstandere.[8] Tidligere rektor Petter Aasen ved USN har forsvart Diesens ytringsfrihet.[3]

I mai 2025 publiserte historiker Sven G. Holtsmark en artikkel i Vagant, hvor han anklaget Diesen for å fremme påstander i tråd med russisk propaganda uten tilstrekkelig dokumentasjon. Holtsmark hevdet at Diesens metode bryter med akademiske krav til etterrettelighet og redelighet i forskningen.[30]

Politisk virke

Diesen har flere ganger opptrådt som partiet Konservativts Russlands-ekspert,[31][32][trenger bedre kilde]. Ved stortingsvalget 2025 stiller han som førstekandidat for partiet Fred og Rettferdighet i Akershus[33].

Diesen og partikollega Marielle Leraand kom i medienes søkelys for en plakatkampanje i kollektivnettet i Oslo. Kampanjen gikk ut mot å gi «85 milliarder til krig i Ukraina».[34][35] Diesen har avvist å oppgi til pressen hvem som betalte for kampanjen som er anslått av NRK å koste 1,4 millioner kroner.[36][37][38]

Bibliografi (utvalg)

Bøker
  • Glenn Diesen (2017). Russia's Geoeconomic Strategy for a Greater Eurasia. Routledge. 194 sider. ISBN 9780415791687. 
  • Glenn Diesen (2017). EU and NATO Relations with Russia. Routledge. 240 sider. ISBN 9781138063273. 
  • Glenn Diesen (2020). The Decay of Western Civilisation and Resurgence of Russia. Routledge. 218 sider. ISBN 9780367587383. 
  • Glenn Diesen og Alexander Lukin (2020). Russia in a Changing World. Springer Verlag, Singapore. 196 sider. ISBN 9789811518942. 
  • Glenn Diesen (2021). Europe As the Western Peninsula of Greater Eurasia. Rowman Littlefield. 252 sider. ISBN 9781538161760. 
  • Glenn Diesen (2021). Russian Conservatism. Rowman Littlefield. 254 sider. ISBN 9781538149980. 
  • Glenn Diesen (2021). Great Power Politics in the Fourth Industrial Revolution. I.B. Tauris. 272 sider. ISBN 9781538149980. 
  • Glenn Diesen og Alexander Lukin (2021). The Return of Eurasia. Palgrave Macmillan. 313 sider. ISBN 9789811621789. 
  • Glenn Diesen (2022). Russophobia: Propaganda in International Politics. Springer Singapore. 270 sider. ISBN 9789811914676. 

Referanser

  1. ↑ «Glenn Diesen», Universitetet i Sørøst-Norge
  2. ↑ «Glenn Diesen». Universitetet i Sørøst-Norge (på norsk). 18. mars 2020. Besøkt 25. mai 2022. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 «I fjor skrev den norske professoren over femti artikler for den statlige, russiske nyhetskanalen RT». www.forskerforum.no. 3. mars 2022. Besøkt 13. februar 2024. 
  4. ↑ 4,0 4,1 «Professor beskyldes for å drive russisk propaganda fra norsk universitet». TV 2 (på norsk). 5. februar 2021. Besøkt 20. mars 2022. 
  5. ↑ Fosse, Anders Lohne (21. juni 2023). «Norsk professor på Russland-besøk slettet Twitter-melding: – Folk mistolker bevisst». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. februar 2024. «Aage Borchgrevink er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, og har fulgt Russland og president Putin tett de seneste tjue årene. | – Glenn Diesen har i mange år spilt rollen som «vestlig ekspert» på russiske propagandakanaler som RT. Som tilsynelatende nøytral akademiker hos USN gir han legitimitet til Kremls perspektiver. Blant annet intervjuet han sin tidligere sjef ved Moskvas Higher School of Economics, Sergei Karaganov, tidligere i år. Karaganov oppfordret forrige uke Kreml til å bruke atomvåpen mot Polen og andre europeiske land, sier Borchgrevink til Nettavisen. | Han mener det «er viktig å påpeke at Diesen fungerer som ganske viktig brikke i russisk krigspropaganda». | – For øvrig er det klassisk Diesensk dobbeltkommunikasjon å kalle Russlands okkupasjon for «added territories» i Russland, samtidig som han later som han er mot krigen hjemme i Norge, legger Borchgrevink til.» 
  6. ↑ 6,0 6,1 Kjell Dragnes (6. januar 2020). «Kronikk: Russland med front mot Norge». www.aftenposten.no. Besøkt 13. februar 2024. «Aftenpostens tidligere utenriksredaktør mener at Arne Treholt og Glenn Diesen ukritisk sprer russisk propaganda.» 
  7. ↑ 7,0 7,1 Morgenbladet, 16. september 2022, s. 10.
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 Glenn Diesen. «Debatt: Et dystert bilde av akademisk frihet i Norge». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 16. februar 2024. 
  9. ↑ Fjeld, Johannes; Beckhaug, Anette; Lea, Mathilde (18. mai 2025). «Raser mot kampanje: - Nytt lavmål». borsen.dagbladet.no. Besøkt 19. mai 2025. 
  10. ↑ «Inter-democratic Security Institutions and the Security Dilemma: EU and NATO relations with Russia after the collapse of the Soviet Union». Besøkt 4. juni 2022. «Awarding Institution: Vrije Universiteit Amsterdam» 
  11. ↑ Universitetet i Sør-Øst Norge, CV - Glenn Diesen
  12. ↑ «I saksa». Friheten. Oslo. 7. januar 2021. s. 14. «Glenn Diesen, førsteamanuensis ved Universitetet i SørØst Norge, redaktør for Russia in Global Affairs journalen.» 
  13. ↑ «Propagandamøte om politisk propaganda». Friheten. 25. november 2021. s. 14. 
  14. ↑ «Glenn Diesen». Valdaj diskusjonsklubb. Besøkt 20. mars 2022. 
  15. ↑ Roxburgh, Angus (2013). The Strongman: Vladimir Putin and the Struggle for Russia (2. utg.). I.B.Tauris. s. 193.
  16. ↑ Glenn Diesen (2019). «The Geoeconomics of Russia’s Greater Eurasia Initiative». Asian politics & policy. 11 (4): 566–585. 
  17. ↑ 17,0 17,1 Glenn Diesen (2021). «Europe as the Western Peninsula of Greater Eurasia». Journal of Eurasian Studies. 12 (1): 19–27. 
  18. ↑ Diesen, Glenn (2022). «The Foundational Stereotypes of Anti-Russian Propaganda». I Diesen, Glenn. Russophobia: Propaganda in International Politics (på English). Springer Nature. s. 45–82. ISBN 978-981-19-1468-3. doi:10.1007/978-981-19-1468-3_3. Besøkt 25. mai 2022. 
  19. ↑ Mjør, Kåre Johan (15. april 2025). «Glenn Diesen om russofobi». Vagant. Besøkt 19. mai 2025. 
  20. ↑ Diesen, Glenn (10. mars 2022). «Å forstå er ikke å forsvare». khrono.no. Besøkt 23. september 2022. 
  21. ↑ 21,0 21,1 Diesen, Glenn (9. juni 2022). «Innlegg: Den ensidige Russland-debatten». www.dn.no. Besøkt 23. september 2022. 
  22. ↑ 22,0 22,1 Vartdal, Ragnhild (6. mars 2022). «Kritiseres for å skrive i statlige, russiske RT:– Uakademisk, svarer professor». khrono.no. Besøkt 24. september 2022. 
  23. ↑ 23,0 23,1 Velo, Pål. «– Forsøker å bidra til en mer opplyst debatt». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 23. september 2022. 
  24. ↑ «Glenn Diesen». steigan.no. Besøkt 20. mars 2022. 
  25. ↑ 25,0 25,1 «Norge som frontlinje mot Russland». www.aftenposten.no. Besøkt 25. mai 2022. 
  26. ↑ Vartdal, Ragnhild (6. mars 2022). «Kritiseres for å skrive i statlige, russiske RT:– Uakademisk, svarer professor». www.khrono.no. Besøkt 2. mars 2024. 
  27. ↑ Borchgrevink, Aage: Professoren og propagandamaskineret. Morgenbladet, 16. september 2022, s.6-9.
  28. ↑ Tønnessen, Geir (13. oktober 2022). «Glenn Diesen og PDKs fornektelse av Vladimir Putins neo-imperialistiske prosjekt». Dagen. Besøkt 30. januar 2024. 
  29. ↑ Leder, D. N. (6. juni 2022). «DN mener: NRK bør skjerpe sin egen ekspertekspertise». www.dn.no. Besøkt 23. september 2022. 
  30. ↑ Holtsmark, Sven G. (15. mai 2025). «Professor Diesens metode». Vagant. Besøkt 19. mai 2025. 
  31. ↑ Geir Tønnesen (10. september 2023). «Hvorfor Konservativts holdning til Ukraina-krigen er uetisk - og vil føre til mer vold». Norge i dag. Besøkt 21. mai 2025. 
  32. ↑ Diesen, Glenn (7. oktober 2022). «Professor svarer på PDK-kritikk: Natos medansvar for krigen». Dagen. Besøkt 30. januar 2024. 
  33. ↑ https://partiet-for.no/valgkamp-galleri-2025-cc-4-0-by-for/ Partiet FOR.no
  34. ↑ Ulvin, Philippe Bédos; Loe, Isak Løve Pilskog; Røsvik, Eirik; Flydal, Eiliv Frich (17. mai 2025). «Reagerer: – Ekko av russisk propaganda». VG (på norsk). Besøkt 17. mai 2025. 
  35. ↑ «Politisk reklame på 17. mai får folk til å reagere». www.aftenposten.no. 17. mai 2025. Besøkt 17. mai 2025. 
  36. ↑ Hjetland, Geir Bjarte (18. mai 2025). «Nytt politisk parti nektar å oppgi kven som betalar for stor kampanje». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 19. mai 2025. 
  37. ↑ Ulvin, Philippe Bédos; Loe, Isak Løve Pilskog; Røsvik, Eirik; Flydal, Eiliv Frich (17. mai 2025). «Reagerer: – Ekko av russisk propaganda». VG (på norsk). Besøkt 18. mai 2025. 
  38. ↑ Asvall, Halldor (19. mai 2025). «Partilovnemnda vil undersøke finansiering av partiet Fred- og rettferdreklame». NRK. Besøkt 19. mai 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Glenn_Diesen&oldid=595334»