Bakkantinnene

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 22. mai 2025 kl. 08:02 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Penthevs’ død
orig. Βάκχαι
Forfatter(e)Evripides
SjangerTragedie
Utgitt405 f.Kr.
En Dionysosfeiring, en «bakkanale» etter gudens romerske navn «Bacchus». Paul Cezanne, ca 1880

Bakkantinnene (gresk: Βάκχαι, Bakchai) er en tragedie av den greske dramatikeren Evripides. Stykket ble først framført etter Evripides død, under Dionysiafestivalen år 406 f.Kr.. Stykket ble skrevet i Evripides siste år, mens han var tilknyttet hoffet til Arkelaus I av Makedonia.

Personer[rediger | rediger kilde]

  • Dionysos
  • Korlederen
  • Kor av asiatiske bakkantinner
  • Teiresias, en seer
  • Kadmos, mytisk konge av Theben
  • Penthevs, mytisk konge av Theben
  • En soldat
  • En gjeter
  • En budbringer
  • Agave, Kadmus’ datter, Penthevs’ mor

Handling[rediger | rediger kilde]

Den unge vinguden Dionysos vender tilbake til sin fødeby Theben etter å ha etablert en kult til sin ære i østerlandene. I sitt følge har han et kor av bakkantinner. Hans mor Semele ble mistrodd av sin familie da hun hevdet at Zevs var far til hennes barn, og Dionysos ønsker nå å gjenopprette hennes ære, vise sin guddommelighet, og kreve tilbørlig hengivelse fra thebenerne. Siden vil han underlegge seg hele Hellas.

I byen hersker Dionysos' fetter Pentheus, mens Dionysos mostre er smittet av guddommelig galskap og bedriver rituell dyrking av den nye guden ute i fjellene. Pentheus avviser den nye troen, arresterer Dionysos, som utgir seg for å være prest i sin egen kult, og forsøker å stoppe de ekstatiske kvinnene. Pentheus' forfølgelse av Dionysosdyrkingen er imidlertid ambivalent, og han kler seg ut som en kvinne for å spionere på kvinnenes ritualer. Kvinnene oppdager ham, og i den tro at han er en løve, river de ham i sønder, lem for lem. Da dette blir oppdaget, drives de fra byen, og Dionysos står tilbake som historiens seierherre.

Dramaet som historisk kilde[rediger | rediger kilde]

Stykket, og særlig dets prolog, er den mest utførlige kilde til kunnskap om Dionysos som kultgud, og om ekstaser, Dionysia, som utspilte seg innenfor de dionysiske mysteriers kult.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Aiskhylos; Sofokles; Evripides (2005). De grekiska tragedierna. Södermalm: Vertigo förlag. s. 458-475. ISBN 91-973099-1-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
Autoritetsdata