Ludvig Munk
| Ludvig Munk |
|---|
Ludvig Ludvigsen Munk (født 1537 i Vejle, død 8. april 1602 på Fyn) var en dansk-norsk embetsmann og greve. Han var sønn av Ludvik Munk (1500-1537), og er også omtalt som Ludvig Ludvigsen Munk von Schleswig-Holstein og Ludvig Munk til Nørlund.
Han ble hoffjunker i 1561, gjorde tjeneste i marinen og deltok i Den nordiske syvårskrig (1563–70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne ble han tatt til fange i slaget ved Axtorne, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen. Han flyttet til Trondheim i 1571, og tjente der som lensherre over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen inntil 1577. Deretter satt han på Akershus som Norges stattholder fra 1577 til 1583. Etter 1583 var han amtmann/lensherre over Hedmark (1587), deretter Lister (1588–89) og fra 1589 igjen Trøndelag. Han var omstridt som lensherre.
Han fikk med den unge Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg (1572–1649) datteren Kirsten Munk (1598–1658), som i 1615 ble Christian IVs «hustru til venstre hånd».
Referanser[rediger | rediger kilde]