Tord Godal
| Tord Godal |
|---|
Tord Godal (1909–2002) var en norsk teolog og biskop.
Tord Godal var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[1]Han ble cand. theol. i 1932 og dr. theol. i 1947 med avhandlingen Meditasjonen og dens betydning for erkjennelsen. Han gjorde tjeneste som prest i forskjellige stillinger i Oslo bispedømme mellom 1934 og 1940. Han var stiftskapellan i Nidaros fra 1940 til 1948, residerende kapellan i Bakklandet menighet i Trondheim fra 1948 til 1956 og domprost i Oslo fra 1956 til 1960.
I 1960 ble han utnevnt til biskop i Nidaros bispedømme. Han hadde dette embete til oppnådd aldersgrense i 1979. Med sine 19 år var han den biskop på 1900-tallet som satt lengst som Nidaros' biskop.
Etter å ha deltatt i kong Haakons begravelse mottok Godal Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull.[2] Godal ble i 1969 utnevnt til kommandør av St. Olavs orden.8 Han var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[3]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Meditasjon, 1979
- Teknikkens vesen, 1966
- Arne Fjellbu, 1963
- Tilbake til troen, 1949
- Meditasjonen og dens betydning for erkjennelsen, 1947
- Kristen seksual-moral, 1939
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Stavanger Aftenblad: "Profilen i dag : Tord Godal", 26. mai 1956 s.1.
- ↑ «Erindringsmedalje om kong Haakons gravferd», Aftenposten, 4. januar 1958, s. 2.
- ↑ Aarflot, Andreas (18. juni 2024). «Tord Godal». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 18. august 2024.