Øreål
| Øreål | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Erpetoichthys calabaricus Smith, 1865 | |||
| Synonymi | |||
| Erpetoichthys | |||
| Populærnavn | |||
| øreål, panserål | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Bikirer | ||
| Familie | Polypteridae | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | brakkvann | ||
| Utbredelse: | Vest-Afrika | ||
Øreål eller panserål er en fisk og eneste art i gruppen Erpetoichthys. Den finnes fra Nigeria til Republikken Kongo.
Øreål kan bli opptil 1 meter lang, men blir som oftest ikke større enn 40-45 cm i akvarier. Den har i likhet med ekte åler en langstrakt kroppsform og mangler bukfinner. Øreålen er nattaktiv, og lever av smådyr. Den holdes noen ganger i akvarier. Navnet Erpetoichthys kommer fra de greske ordene erpeton («krypende ting») og ichthys («fisk»).
Anatomi
Som alle bikirer har øreålen et hardt, porselenaktig skjellpanser dekket med ganoin. De er også fysostome, og kan bruke svømmeblæren som en primitiv lunge. Den lever i saktestrømmende, varmt brakkvann og kan puste luft, noe som gjør den i stand til å overleve i vann med lavt innhold av oksygen.[1]
Navnet «øreål» henviser til brystfinnene som stikker ut som to tydelige «ører» bak gjellelokket.
Akvaristikk
Øreål har ikke blitt drettet i akvarium, så fiskene som finnes i avariebutikken er importert fra Afrika. De er fredelige, men eter fisk som er små nok til å passe inn i munnen. De er kjent for å hoppe ut, så akvariet bør ha et tettsluttende lokk uten større hull. Øreåler kan holdes i både brakkvannsakvarier og ferskvannsakvarier.
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata