Pasjehår

Fra wikisida.no
Sideversjon per 26. feb. 2026 kl. 14:33 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Pasjehåret kom tilbake som vestlig herrefrisyre på 1960-tallet med moteforbilder i popgrupper som The Beatles og andre. Foto av The Betales fra en pressekonferanse ved Minnesota's Metropolitan Stadium i 1965.
Fil:Le chancelier Séguier - Charles Le Brun - Musée du Louvre Peintures RF 1942 3.jpg
Pierre Séguier (1588–1672) malt av Charles Le Brun omkring 1660. Den franske kansleren ankommer «Solkongens» hoff ledsaget av pasjer med tidsriktig langt pasjehår. En karikert, krøllete variant av denne mannefrisyren var barokkmotens overdådige allongeparykker.

Pasjehår er en frisyre med slett, halvlangt hodehår som henger rett ned og er klippet av i nakken og rundt hodet, iblant med rett pannelugg som er kortere enn håret ellers. Frisyren er oppkalt etter pasjene, unge adelsgutter som gjorde tjeneste ved europeiske fyrstehoff i middelalderen og som ofte hadde håret klippet på denne måten.

Historikk

Pasjehår i form av mer eller mindre langhåret, klokke- eller hjelmformet «bolleklipp» har vært en praktisk frisyre for gutter og menn siden middelalderen. En variant av kort pasjehår med lugg og rette sider, i blant kalt bobfrisyre eller bobklipp, ble populær hårmote blant kvinner og barn på 1920- og 1930-tallet. Pasjefrisyren kom tilbake som mote blant kvinner, barn og ungdommer med slett hår på 1960-tallet, blant annet inspirert av «beatleshår», den fyldige, halvlange guttefrisyren til The Beatles og andre pop- og rockegrupper da. Hårklippen har holdt seg i ulike varianter siden og var særlig vanlig på 1970-tallet.

Eksempler

Se også

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata