Juridisk rådgivning for kvinner

Fra wikisida.no
Sideversjon per 4. des. 2025 kl. 17:58 av nb>Ørkendahl (→Historikk)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Juridisk rådgivning for kvinner på 8. mars-demonstrasjon i Oslo 2014

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er et uavhengig rettshjelps- og likestillingstiltak som drives av jusstudenter. Organisasjonen har røtter tilbake til 1972. Foruten jusstudentene som arbeider som saksbehandlere, er det ansatt to jurister; daglig leder Petrine Iversen og fagrådgiver Thea Austgulen.

JURK er tilsluttet Norges kvinnelobby og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål.

Organisasjon

JURK fikk høsten 2011 et eksternt styre og åpnet samtidlig for at tidligere saksbehandlere kan bli medlemmer i organisasjonen. Generalforsamlingen er JURKs øverste organ og avholdes to ganger i året.

Administrasjonen består av daglig leder, fagrådgiver og kontormedarbeider. Daglig leder ansettes på åremål for tre år av gangen og har ansvar for den daglige driften av JURK, samt all utadrettet virksomhet.

Saksbehandlerne er inndelt i ulike grupper som består av 5–7 personer. I gruppene blir sakene diskutert og svarene godkjent. Gruppen blir dermed kollektivt ansvarlig for den enkelte sak, selv om det er én saksbehandler som har hovedansvaret for sin klient. Denne arbeidsformen er valgt ut fra kvalitetssikringshensyn. Siden alle saksbehandlere er studenter, er dette en viktig måte å sikre bistandens kvalitet på. Alle svar skal i prinsippet gis skriftlig, og saksbehandlingstiden er normalt tre uker.

JURK er inndelt i følgende saksbehandlingsgrupper:

  • Vold, gjeld- og fengselsrett
  • Arbeid-, trygd- og diskrimineringsrett
  • Bolig- og utlendingsrett
  • Familie- og barnerett

Arbeidsområder

JURK jobber for likestilling og for å bedre kvinners rettsstilling i Norge. JURK yter dessuten gratis juridisk rådgivning og bistand i konkrete saker på de fleste rettsområder. JURK jobber også rettspolitisk for å bedre kvinners stilling i lovverket. Siden begynnelsen av 2000-tallet har JURK også utarbeidet flere foredrag hovedsakelig rettet mot minoritetskvinner for å informere om rettigheter og plikter i norsk lovgivning. JURK holder blant annet disse foredragene:

  1. Diskriminering, vold og mishandling.
  2. Innføring i arbeidsrett og diskriminering.
  3. Innføring i norsk rett.
  4. Innføring i husleierett

Publikasjoner

JURK har utarbeidet en rekke brosjyrer som brukes i saksbehandlingen. I tillegg til å skrive høringer og årsrapporter, har JURK de senere årene jobbet med å dokumentere kvinners særlige rettslige behov gjennom ulike typer rapporter, for eksempel om forholdene for kvinnelige innsatte eller politiets familievoldskoordinatorornding.

JURK har siden 2009 gitt ut JURK Magasin. Magasinet inneholder både stoff om hva det jobbes med internt i organisasjonen, men også JURKs rettspolitiske arbeid. Fra og med våren 2017 blir ikke magasinet lenger utgitt på papir, men som en blogg.

Historikk

Kvinnelige studenter ved det juridiske fakultetet i Oslo opprettet i 1972 en kvinnesaksgruppe. I 1974 startet kvinnelige jurister og studenter i kvinnesaksgruppa ved det juridiske fakultet i Oslo organisasjonen "Fri rettshjelp for kvinner". Oppstarten var et resultat ev et forskningsprosjekt som avdekket at kvinner hadde en utbredt mangel på kunnskap om sine rettigheter. Videre viste forskningsprosjektet at kvinner hadde vanskeligheter med å benytte kunnskap om rettsreglene i sin egen situasjon. I 1978 ble navnet på organisasjonen endret til Juridisk rådgivning for kvinner – JURK – fordi det gamle navnet lett kunne forveksles med Kontoret for Fri Rettshjelp.

Gjennom rådgivningsgruppen "Fri rettshjelp for kvinner" møtte jusstudentene mange kvinneskjebner, og for mange kommende jurister var det en innsiktsfull bevisstgjøring i det gap som kan eksistere mellom den formelle og den materielle juss, om avstanden mellom å ha rett og å få rett. Erfaringene fra rådgivningssakene ga grunnlag for utvikling av kvinneretten. Det var spirene til en feministisk analyse av rettssystemet som her ble lagt. Kvinneretten (opprettet som eget fag ved UiO i 1974 som først i Europa) og resten av den kritiske jussbevegelsen avslørte at juss innebærer verdivalg, og at rettskildene slett ikke er så objektive som jurister liker å fremstille dem; de har tvert imot evne til å legitimere det bestående.

Utover 70-tallet kom en del avkjønnet lovgivning, der menn mistet særfortrinn, for eksempel ny odelslov i 1974 med lik plass i odelsrekken for jenter og gutter, ny navnelov i 1979 der mannens fortrinnsrett til å gi hustru og familie etternavn ble fjernet. Lov om selvbestemt abort kom i 1975 – her ble kvinners rett til å bestemme over egen kropp fastslått. Likestillingsloven kom i 1978, men ble sterkt kritisert av tidligere JURKere som pekte på at loven gav likhet på papiret, men fortsatt ulikhet i praksis.

I 2025 var JURK blant de 25 feministiske organisasjonene og fagmiljøene bak en norsk konsensusuttalelse for en inkluderende feminisme,[1][2] som Inkluderende feminisme-initiativet tok initiativ til i lys av voksende antigendermobiliseringer.[3][4][5] Uttalelsen, som også nesten hele det norske fagmiljøet i kjønnsforskning stilte seg bak, understreket at feminisme er et universelt menneskerettsprosjekt som bygger på solidaritet, interseksjonalitet og medmenneskelighet, trakk frem det første likestillingsombudet Eva Kolstads forståelse av feminisme eller kvinnesak som en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, og slo fast at feminismen ikke kan eksistere uten transpersoner og at det er nødvendig å ta et oppgjør med transfobi.[1] Uttalelsen løftet frem angrepene på retten til å endre juridisk kjønn og inkluderende språk som særlige fokusområder for antigenderaktører også i Norge.[1] På kvinnekommisjonsmøtet i 2025 deltok Åsne Solberg og Petrine Iversen fra JURK, og pekte også på at Trump-regimet «aktivt motarbeide[r] bruk av inkluderende språk i FN-dokumenter, særlig formuleringer som anerkjenner kjønnsidentitet og sikrer rettigheter for alle kvinner».[6]

Tidligere daglige ledere

Kjente JURK-ere

Heder

Se også

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 «Ingen feminisme uten transpersoner: Vi står sammen for en inkluderende feminisme 🩷». Inkluderende feminisme-initiativet. Besøkt 20. november 2025. 
  2. ↑ «Ingen feminisme uten transpersoner». Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 21. november 2025. Besøkt 21. november 2025. «SKOK og 24 andre norske og nordiske feministiske organisasjoner, partier og fagmiljøer har gått sammen om en konsensusuttalelse for en inkluderende feminisme, og krever et oppgjør med transfobi.» 
  3. ↑ Christopher R. Fardan (20. september 2024). «Contextualising Transphobia in Norway». RightNow!. Senter for ekstremismeforskning. 
  4. ↑ Celestine S. Kunkeler og Iris B. Segers (2024). «What characterizes anti-gender mobilization?». C-REX Compendium. Senter for ekstremismeforskning. 
  5. ↑ «LGBTIQ+ communities and the anti-rights pushback: 5 things to know». UN Women. Besøkt 15. juni 2024. 
  6. ↑ «Forrige uke deltok Åsne Solberg og Petrine Iversen på FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York». Juridisk rådgivning for kvinner. Besøkt 23. mars 2025. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Juridisk_rådgivning_for_kvinner&oldid=56545»