Egil Skallagrimson
- For bryggeriet, se Ölgerðin Egill Skallagrímsson.
Egil Skallagrimson var en høvding fra Island i vikingtiden. Han ble født på Island rundt 910 og døde rundt 990. Navnet er stavet på forskjellige måter som «Egill Skallagrímsson», «Eigill Skallagrimsson», «Egill Skalla-Grímsson» eller «Egil Skallagrimsson».
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Skallagrim Kveldulvsson (Skalla-Grímr Kveldulfsson) og Bera Yngvarsdottir.[trenger referanse] Skallagrim Kveldulfsson var en av de som emigrerte med hele sin ætt fra det norske Vestlandet til Island etter at Harald Hårfagres menn hadde drept broren Torolv Kveldulvsson.[trenger referanse]
Han hadde disse barna med Asgerd (eller Asgjerd) Bjørnsdottir: Thorgerd Egilsdottir, Bera Egilsdottir, Bodvar Egilson, Gunnar Egilson og Thorstein Egilson.[trenger referanse]
Kriger og trollmann
[rediger | rediger kilde]Egil skal ha tatt liv for første gang som syvåring.[trenger referanse] I årevis var han i strid med kong Eirik Blodøks og dronning Gunhild Kongemor. I sagaen er Egil skildret som en hard kriger og det er også fortalt om to tilfeller da Egil gikk holmgang; en gang mot Atle den skamme på Gulating og en annen gang mot Ljot den bleike på Sunnmøre. Han kjempet både i det det vi nå kjenner som Storbritannia, så vel som i andre land rundt Nordsjøen.[trenger referanse]
Egil reiste til Norge, men kom i bitter konflikt med Eirik og hans dronning Gunnhild, som var særlig fiendtlig innstilt til ham, og han ble lyst fredløs. Sammen med broren dro han deretter til England og søkte tjeneste hos kong Adalstein. Brødrene deltok i slaget ved Vinheiðr. Det er av mange forskere identifisert med slaget ved Brunanburh i 937. Broren Torolf falt i kamp, og etter at Egil hadde opptrådt påfallende overmodig overfor Adalstein, ble han likevel rikelig kompensert og lovet kongens vennskap.[1]
Egill vendte deretter tilbake til Norge. Her giftet han seg med brorens enke Ásgerðr. Han slo seg ned som bonde på Island. Ekteskapet med Ásgerðr medførte imidlertid kompliserte arverettslige spørsmål i Norge, og etter hennes fars død reiste Egil dit for å kreve hennes arv fra halvsøsterens ektemann Berg-Ǫnundr. Han var nær ved å lykkes, men kongen og dronningen grep inn, drepte flere av hans menn og beslagla eller ødela hans eiendom. Egill svarte med å drepe sine fiender, blant dem flere av kongens menn og kongens sønn Rognvald Eiriksson, som ennå var barn. For å sikre hevnen reiste han en nidstang mot kongen og dronningen, og påkalte Norges verneånder for å drive dem ut av landet. Deretter vendte han tilbake til Island.[1]
Egill reiste til England via Orknøyene og Skottland, men skipet hans forliste ved munningen av elven Humber. Der fikk han vite at Eirik oppholdt seg i York. Gunnhilds trolldom hadde dermed uunngåelig brakt ham inn under kongens makt. I denne desperate situasjonen, og etter råd fra vennen Arinbjørn, som også var kongens mann, diktet han Hodeløsningen og kjøpte dermed sitt liv. Senere besøkte han kong Adalstein, og etter mange konflikter og rettssaker sikret han til slutt sin kones arv i Norge.[1]
Han trakk seg deretter tilbake til Island, ble en vellykket bonde og jordeier, og levde til høy alder. I senere år mistet han to sønner, en hendelse som foranlediget hans dikt Sonatorrek.
Egil skal ifølge Egils saga også ha behersket trolldomskunster.[trenger referanse]
Egil som skald
[rediger | rediger kilde]Egil Skallagrimson ble regnet som en meget dyktig skald. I sagaen om Egil Skallagrimson (Egils saga) blir det fortalt at han kunne kvede dikt allerede som treåring.
Egil var produktiv, men ikke en hoffskald i vanlig forstand. Mesteparten av hans diktning er bevart kun i middelalderhåndskrifter og senere avskrifter av Egils saga, bortsett fra enkelte sitater i grammatiske avhandlinger. Han tilskrives 48 lausvíser i sagaens håndskrifter, samt seks dråper, hvorav tre er bevart i en eller annen form. Skáldatal nevner Egil som skald for Eirik Blodøks, Adalstein av England og de norske hærførerne Arinbjørn Torisson og Torstein Toruson. De mest kjente arbeidene er:
- Hodeløsningen (Hofuðlaus) - på grunn av denne skal Eirik ha avlyst halshoggingen av Egil.[2]
- Sonatorrek er et minnekvad over sønnen Bodvar som druknet.[3]
- Arinbjarnarkviða (Arinbjørnkvadet), et kvad om Egils venn Arinbjørn (Arnbjørn).[4]
- Adelstensdråpa (Aðalsteinsdrápa) om kong Adalstein av England.
- Skjaldardrápa sier at tiden er inne til å lovprise hallen og gavene han har fått, og ber tilhørerne lytte til hans ord som skal leve videre uten svik.[5]
- Berudrápa er et skaldekvad der Egil minnes sine kamper, klager over svik og skjebne, hyller vennskap og gaver.[6] Berúdrápa er usikker som historisk kilde. Det kan være laget senere eller overlevert feil. Den har vært koblet til Eirik Blodøks, men en slik tolkning er problematisk.
- Lausavísur der blant annet Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor omtales i negative ordelag.[7]
Det er blitt spekulert på om det er Snorre Sturlason (1179–1241) som er opphavsmann til sagaen om Egil, den såkalte Snorre-tesen, men det er ennå ikke bevist.[trenger referanse] Se om argumentene i Egils saga.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 Margaret Clunies Ross: Egill Skallagrímsson — EgillV, på https://skaldic.org/m.php?p=skald&i=45
- ↑ https://www.heimskringla.no/wiki/H%C7%ABfu%C3%B0lausn_(B1)
- ↑ https://www.heimskringla.no/wiki/Sonatorrek_(B1)
- ↑ http://www.heimskringla.no/wiki/Arinbjarnarkviða_(B1)
- ↑ https://skaldic.org/m.php?i=1165&p=text
- ↑ https://skaldic.org/m.php?i=1163&p=text
- ↑ https://skaldic.org/m.php?i=1167&p=text
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Halvor Tjønn: Egil Skallagrimson, Sagabok, 2016. ISBN 978-82-91640-90-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Egill saga Skalla-Grímsson (Artikler i kategorien «Egill Skallagrímsson» på heimskringla.no)
- Egils saga Skalla-Grímssonar (norrønt)
- Höfundur Egill Skallagrímsson (Islandsk)
- Egils saga (Islandsk)
- Egils saga oversatt av Hallvar Lie (Aschehoug 1970)