Retthella
Retthella eller Retthellseter er en historisk seterstøl på Krokskogen i Hole kommune,[1] der flere gårder i Holebygda setra (støla) sammen. Retthella ligger på toppen av Nordkleiva, i lia ovenfor Retthelltjernet og like øst av Bukkehøgda.
Seterdriften på Retthella tok til allerede i middelalderen og ble opprettholdt helt fram til i 1972, da Olga og Martin Nordli fra Åsbygda i Ringerike takket for seg etter 36 år med seterliv, som de siste seterfolka på Retthellseter. Det hevdes at disse også var de siste som setra på Krokskogen.
Retthella var setervoll for flere av gårdsbrukene på Røyse; Hundstad, Mo, Libakke, Svarstad, Fjelstad, Hafnor og Ullern. Noen av disse gårdene var delt i flere bruk, slik at i alt var de ti bruk som setret der. I 1936 ble det bygd nytt, felles størhus.
I 1997 gjorde Hole historielag og oppsitterne på Retthella avtale om at historielaget skulle ivareta bruksretten for setra de neste 15 årene. Historielaget har utbedret flere av bygningene og vedlikeholdt setervollen siden.
St. Olavs kilde
I utkanten av setervollen på Retthella ligger det en såkalt Olavsbrønn,[2] en vannkilde som mange regner som hellig og som det knytter seg sagn til. Ifølge ett av sagnene ble brønnen til da Hellige Olav en gang skulle vanne hesten sin på ferden over Krokskogen. Kongen skal ha senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestens hov, har det blitt hevdet. Et annet sagn forteller at, en gang da Olav fór over Krokskogen på vei til mor si og Sigurd Syr så skal hesten hans ha sparket bort noe mose under ei hvil, og da skal kilden der ha oppstått plutselig. Mange hevder at vannet i denne kilden aldri fryser, men det er nok feil. I realiteten er nemlig både brønnen og merket etter hestehoven to små jettegryter i fjellet. Brønnen er heller ikke et naturlig oppkomme, men fylles trolig av tilsig av regnvann og vann fra bekken som renner forbi.
Da Oslobispen Jens Nilssøn med følge fór over Krokskogen i begynnelsen av september i 1594 nevnte han Olavsbrønnen,[3] der han stoppet for å hvile og vanne hestene. Siden biskopen nevner Midtskogen og Torget må kilden han nevner ligge langs den traseen, og således ikke være samme kilde.
«Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.»
Biskop Jens Nilssøn (1594)[3]
Man kan allikevel tenke seg at veien over Krokskogen opprinnelig må ha fulgt Lomma fra Åmot i Lommedalen til Plassedammen, og Bukkebekken videre under Bukkehøgda og til Retthella. At kilden på Retthella har fått status som Olavskilde gir også grunn til anta at den opprinnelige pilegrimsleden over Krokskogen også må har gått via denne traseen. Dette er altså ikke samme vei som utpå 1800-tallet fikk status som den bergenske kongevei, selv om begge fører til Krokkleiva.
Referanser
- ↑ [Red.] (1. juli 1991). «Retthella, snr. 6213». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 30. september 2025.
- ↑ [Red.] (1. juli 1991). «St Olavs kilde, snr. 388524». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 30. september 2025.
- ↑ 3,0 3,1 Wikikilden-brukere (20. august 2021). «Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger.djvu/484». Wikikilden. Besøkt 30. september 2025.
Eksterne lenker
- (no) «Olavsbrønnen / St Olavs kilde». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.