Sikorsky SH-3 Sea King

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 21. aug. 2024 kl. 19:33 av 51.175.235.27 (diskusjon) (→‎Spesifikasjoner)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sikorsky SH-3 Sea King
US Navy Sea King
Informasjon
RolleMedium transport-/nyttehelikopter
ProdusentSikorsky Aircraft Corporation
Første flyvning1959
Introdusert1961
StatusI aktiv tjeneste
Brukt avUS Navy
Canada
Danmark
Malaysia
Brasil
Argentina
Japan
VarianterWestland Sea King
Sikorsky S-61

Sikorsky SH-3 Sea King er et amerikansk helikopter produsert av Sikorsky Aircraft Corporation.

Westland Aircraft bygde så denne modellen på lisens i Storbritannia under navnet Westland Sea King. Flere land, deriblant Danmark, kjøpte den amerikanske varianten. Det norske Luftforsvaret er derimot utstyrt med modellen fra Westland. Det finnes også en sivil variant av helikopteret, Sikorsky S-61.

Sikorsky SH-3 Sea King ble utviklet for bruk fra skip blant annet ved at bakre del av halen kan foldes framover og fire av de fem rotorbladene foldes bakover, slik at helikopteret blir lett å stue. Fordi helikopteret har et amfibisk skrog kan det lande på vann.

Ved nødlanding på vann kan flyteelementer i pongtongene blåses opp for bedre stabilitet. Siden motorene og girsystemet gir maskinen et høyt tyngdepunkt, er det risiko for at den vendes opp-ned etter landing på vann om det er sjøgang eller dersom pongtongene blir ødelagt i landingen.

Spesifikasjoner

Orthografisk projektdiagram av SH-3 Sea King.

Data hentet fra Omnifarious Sea King[1]

  • Mannskap: To til fire, avhengig av type oppdrag
  • Lengde: 17,02 m[2]
  • Rotordiameter: 18,90 m
  • Vingeareal: 280
  • Høyde: 5,13 m
  • Vekt (tom): 6 387 kg
  • Maks startvekt: 9 707 kg

Ytelse

  • Motorer: 2 Rolls-Royce Gnome H1400-2 turboshaft, 1 660 hk (1 238 kW) hver
  • Propeller: Fembladers rotor
  • Toppfart: 208 km/t
  • Rekkevidde: 1 230 km
  • Klatreevne: 2 020 fot/min (10,3 m/s)

Referanser

  1. Air International mai 1981, s. 218.
  2. James 1991, s. 396–398.

Eksterne lenker


Autoritetsdata