Ingri Aas Bache-Wiig
| Ingri Aas Bache-Wiig | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ingrid Aas | ||
| Ektefelle | Erik Bache-Wiig (1893–1956) | ||
| Medlem av | Kristiania Arkitektforening | ||
Ingri Aas (gift Bache-Wiig, 1889–1922) var en norsk arkitekt. I likhet med andre kvinnelige arkitekter på begynnelsen av 1900-tallet arbeidet Aas mye med interiører og brukskunst.[1] Hun deltok i flere konkurranser og figurerte ofte på premielistene,særlig i møbelkonkurranser. Det finnes ingen komplett oversikt over Aas' arbeider, men hun skal ha hatt «hænderne fulde av arbeide».[2] Ifølge en nekrolog i Aftenposten tegnet hun flere villaer.[3] Hennes største arbeid var antagelig fotballanlegget på Holmen som hun tegnet sammen med svogeren, arkitekt Otto. V. Juell.
Hun var utdannet fra Kunst- og Haandverkskolen i Kristiania. I løpet av studiene fulgte Aas tre av Herman Schirmers oppmålingsturer, i 1909, 1911 og 1912.[4] Hun arbeidet som arkitektassistent på Arnstein Arnebergs kontor før hun etablerte sin egen praksis.[5] Aas arbeidet i et formspråk preget av hennes interesse for byggeskikk og folkekunst fra storgårdene på indre Østland.
Hun var anerkjent i sin samtid, men senere ignorert av kunst- og arkitekturhistorien.[1]
Liste over arbeider
- «Tirilill», utkast til møbelkonkurranse utlyst av Kristiania Haandverks- og Industriforening, 1912. 1. premie.[6]
- «Tik-Tak», utkast til konkurranse om dagligstuemøbler utlyst av Husflidsforeningen, 1913. 2. premie.
- Lysekroner i smijern, 1917.[5] [7] [8]
- Fotballanlegget ved gressbanen på Holmen (Med Otto V. Juell), 1917-1918.
- Møblert stue, 1918.[5] [9]
- Stubbur-stue, 1919.[10]
- «Clou», dagligstuemøbler, utkast til konkurranse utlyst av Kristiania Haandverk- og Industriforening, 1920.1, premie.[11]
- «Clou», spisestuemøbler, utkast til konkurranse utlyst av Kristiania Haandverk- og Industriforening, 1920. 3, premie.[11]
- Sæter på Juviken i Valdres, ukjent datering.[5]
- Fjellstue i Westfalen, ukjent datering.[5]
Deltagelse på utstillinger
- Nye Hjem-utstillingen, Ullevål haveby, 1920.[12]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Solbakken, Bente Aass (2024). «Jeg hvisker: Kvinnelige arkitekter rundt 1900». I Solbakken, Bente Aass. Drager og laft. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ISBN 978-82-8154-158-0.
- ↑ Oversigt over arbeide og forhold i Norge som berører de internationale komiteer henhørende under I.C.W. Kristiania. 1920. s. 226.
- ↑ «Dødsfld». Aftenposten. 18. oktober 1922.
- ↑ Solbakken, Bente Aass (2018). «Appendiks 2: Deltagerer på Schirmers studieturer». Konstruert kontinuitet: Hermann Schirmer og gjenreisingen av en nasjonal arkitektur (ph.d.-avhandling i kunsthistorie). Universitetet i Oslo.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Arneberg, Arnstein (1920). «Ingri Aas Bache Wiig in memoriam». Byggekunst. 4 (12): 185–188 – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ «Møbelkonkurransen i Kristiania Haandverk- og Industriforening». Norsk Tidskrift for Haandverk og Industri. 18 (24): 187–189. 13. juni 1912 – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ «Ingri Aas, Lysekrone NAMT.aar889». Nasjonalmuseet. Besøkt 8. mars 2024.
- ↑ «Ingri Aas, Lysekrone NAMT.aar890». Nasjonalmuseet. Besøkt 8. mars 2024.
- ↑ «Ingri Aas, Møblert stue NAMT.aar887». Nasjonalmuseet. Besøkt 8. mars 2024.
- ↑ Vogt, M. (20. november 1919). «Arkitekt Ingri Aas». Hjemmenes vel (46) – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ 11,0 11,1 «Kristiania Haandverks- og Industriforening». Byggekunst. 3 (1) – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ Schnitler, Carl W. (1920). «Nye Hjem-utstillingen i Ullevål Haveby». Byggekunst. 2 (2): 21–29.