Vale (gruveselskap)

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 8. des. 2020 kl. 16:29 av nb>Andber08
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Vale S.A.
BransjeGruveselskap, stål, energi, logistikk
Adm.dir.Roger Agnelli
Antall ansatte52 646[1]
Omsetning US$ 28,6 milliarder (2009)
ResultatUS$ 5,3 milliarder (2009)
Nettsted www.vale.com

Vale er et brasiliansk gruveselskap som også driver med logistikk og elektrisitetsforyning. Selskapet ble etablert i 1942 under navnet «Companhia Vale do Rio Doce» (CVRD), dette skjedde gjennom en sammenslutning av «Itabira jernmalmselskap» og «Vitoria-Minas jernbaneselskap». Selskapet var tidligere statseid, men ble privatisert i 1997. Med sine 26 000 ansatte er Vale det største gruveselskapet i Sør-Amerika. Hovedkontoret ligger i Rio de Janeiro. Gjennom oppkjøpet av det kanadiske gruveselskapet INCO i 2006, ble selskapet en global aktør. Dette førte også til at man skiftet navn fra CVRD til Vale i slutten av 2007.

Selskapet utvinner og produserer produkter som jernmalm, stål, bauksitt og alumina. Innenfor aluminium hadde selskapet et samarbeid med Norsk Hydro ASA. I samarbeid eide og drev de selskapene Mineração Rio do Norte S.A. og Alumina do Norte do Brasil S.A. Begge selskapene ligger i delstaten Pará.

I tillegg driver Vale med mangan, kobber og nikkel. Selskapet er også stort på logistikk og opererer om lag 9000 km. med jernbaner. Selskapet står for om lag 4,5% av det totale energiforbruket i Brasil.

I Norge eide selskapet i perioden 2003-2012 et ferrolegeringsverk i Mo i Rana som produserer ferromangan og silikomangan. Dette verket ble kjøpt fra Elkem i 2003 og drives under navnet Vale Manganese Norway. Verket ble i 2012 solgt til Glencore[2].

Norsk Hydro ASA inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen gav Hydro full kontroll over og eierskap til Paragominas, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte, 51 prosent i aluminiumverket Albras og 81 prosent i aluminaraffineriprosjektet CAP.

Referanser

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata