Kryss (noteskrift)

Krysset markerer at tonen (c) skal flyttes opp en halvtone. Den blir dermed en ciss.

Kryss (♯) er innen musikknotasjon et fortegn som brukes for å markere at etterfølgende toner skal heves ett kromatisk halvtonetrinn. Dobbeltkryss () markerer at etterfølgende toner skal heves to kromatiske halvtonetrinn. Virkningen av slike fortegn rekker til første etterfølgende taktstrek eller innenfor en bindebue.

I Unicode har kryss verdien U+266F.

Tegnene er utviklet fra notetegnene ♭ og h i kirketoneartene, der tonen B forekom i to varianter; den lavere, myke ♭, og den høyere, harde b. For å skille de to tonene, ble tegnet for den harde (høyere) b tegnet likere vår h. Tegnet ♭ ble etterhvert i stedet brukt generelt for å vise at en tone skal senkes et halvt trinn. Tegnet h utviklet seg til tegnet ♯ og et oppløsningstegn som opphever virkningen av et tidligere ♯ eller ♭.

Kilder

• Musikken og vi, J.W. Cappelens Forlag 1983 ISBN 82-02-09001-6

Autoritetsdata