Aksent (musikk)

En aksent i musikalske noter skal spilles med trykk eller støt, og kan fremheves i alle aspekter innenfor dynamikk. De aksenterte notene kan også derfor endre på selve lengden av basis-tonene.

Eksempler:
staccato, staccatissimo, skarp og vanlig aksent, tenuto

Det vanligste tegnet for en aksent er $>$, mens $\wedge$ i de fleste musikktradisjonene betyr en skarpere betoning. Ellers finnes de dynamiske tegnene $f\!z$ (forzato, «forsterket») og $s\!f\!z$ (sforzando / sforzato, «svært betont»). Også $f\!p$ (fortepiano, «sterkt og deretter straks svakt») kan sies å være et aksentuelt tegn.

I barokken falt aksenter gjerne sammen med mindre forsiringer eller ornamenter i forbindelse med en betont note. I Wienerklassisismen ble også $\cdot$ og $\prime$) brukt som små aksenter over eller under noten, men den eksakte graden og utføringen av disse aksentueringene er i dag omstridt.

Se også

• Dynamikk
• Agogikk

Eksterne lenker

•  Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata