a-moll

a-moll
Parallelltoneart		C-dur
Varianttoneart		A-dur
Dominant		e-moll
Subdominant		d-moll
Toner i skalaen		A, H, C, D, E, F, G, A

a-moll er en toneart i toneslekten moll, som bygger på grunntonen A. Tonearten benytter ingen fortegn. Betegnelsen a-moll brukes også om den tilhørende skalaen og grunnakkorden til denne tonearten.

Skalaen består av tonene A, H, C, D, E, F og G.

På piano er a-moll den eneste molltonearten som benytter seg av kun de hvite tangentene. Dette er grunnen til at pianokurs ofte begynner med a-moll eller parallelltonearten C-dur. Trolig er dette også årsaken til at technomusikken i sin begynnelse benyttet seg mest av a-moll.

Noen verk i a-moll

Klassisk:

• Johann Sebastian Bach: Fiolinkonsert a-moll; Trippelkonsert
• Ludwig van Beethoven: Für Elise, 15. strykekvartett op.132
• Wolfgang Amadeus Mozart: Klaversonate nr. 8, Rondo Alla Turca fra Klaversonate nr. 11 A-Dur KV 331
• Gustav Mahler: 6. symfoni
• Robert Schumann: Klaverkonsert (op. 54), Cellokonsert a-moll op.129
• Antonín Dvořák: Fiolinkonsert
• Edvard Grieg: Klaverkonsert (op. 16)

Moderne:

• Losing My Religion – R.E.M.
• Money, Money, Money – Abba
• Stairway To Heaven – Led Zeppelin
• The Unforgiven – Metallica
• One – U2
• Otherside – Red Hot Chili Peppers
• Californication – Red Hot Chili Peppers
• A-Moll – Die Ärzte
• Angie – Rolling Stones
• Child in Time – Deep Purple
• I kissed a girl – Katy Perry

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata