Radiometrisk datering

Radiometrisk datering er dateringsmetoder for å bestemme alderen på bergarter, fossiler og annet gjennom å måle den radioaktive nedbrytingen hos ulike isotoper. Metoden blir hovedsakelig benyttet innen geologi og arkeologi og er fremforalt nyttig over store tidsrom.

Metoder

Karbondatering (halveringstid 5730 år), som blir benyttet for å datere organisk materiale som har dødd opp til for omkring 60 000 år siden.
Uran-bly-metoden går ut på forholdet mellom ²³⁵U og ²³⁸U og datterisotopene ²⁰⁷Pb og ²⁰⁶Pb. Metoden er spesielt pålitelig på grunn av at man benytter kjemisk identiske klokker med to halveringstider.
Rubidium–strontium-datering
Samarium–neodymdatering
Kalium–argondatering basert på K-40 med en halveringstid på 1,26 milliarder år. Metoden er usikker siden argon er en gass som under visse forhold kan forsvinne fra mineralet. Dette problemet kan en unngå ved å verifisere med argon-argondatering, som måler isotopsamansettingen til prøven.
Argon–argondatering
Fisjonssporsdatering, basert på at når uran blir brutt ned bygger det seg opp fisjonsspor i mineralet.
Termoluminiscensdatering blir brukt på funn som varmes opp, for eksempel keramikk og magma.

Autoritetsdata