Novendiale
Novendiale er den nidagers sørgetid etter en paves død. Den har sitt motstykke i flere katolske land for «vanlige» dødsfall.
Ved pavers død
Ved en paves død fastsetter kardinalenes generalkongregasjon (de forsamlede kardinaler under sedisvakansen) tidspunkt for begravelsen, og visse enkeltheter for sedisvakansen. Dette er regulert i den apostolisker konstitusjon Universi Dominici gregis, nr. 13 og 27, gitt av pave Johannes Paul II. Deretter begynner novendiale. I denne tiden feires særskilt tilpassede gudstjenester i Peterskirken.
Det feires forskjellige grupper av messer for den avdøde pave. Ved Johannes Paul II ble messefeiringen tiltenkt en rekke kardinaler, og innbudte grupperingene skulle være troende i Vatikanet, i romerske kirker, i patriarkalbasilikaer, i det pavelige kapell, den romerske kurie, østkirkene, og institutter for det gudviede liv. Den siste dagen skulle feires messer med alle kardinaler som da har innfunnet seg for pavevalget.
Historisk bakgrunn
I Romerriket var novendialet nettopp en slik nidagers sørgetid etter et dødsfall. Den niende dag het coena novendialis (jfr Tacitus, Annales, 6, 5, 1 og Petronius, Satyricon, 65) På den ble den dødes maner.[1]
Eksterne lenker
- «Mourning the Pope». The See of Peter. EWTN. Besøkt 15. januar 2018.