Korstegnet
Korstegnet eller korsets tegn er en rituell gest og kristent symbol som består i at man beveger hånden slik at det tegnes et kors. Praksisen med å slå korsets tegn spiller en viktig rolle i flere kirkesamfunn, og kan bli brukt både under gudstjenesten og som en del av ens personlige bønn og tilbedelse.
Bakgrunn
Det ser ut til at det i oldkirken lenge ble markert bare med et korstegn på pannen. Noen århundrer senere ble korsets tegn også utført over andre deler av kroppen.
Korsets tegn ble opprinnelig slått i enkelte deler av den kristne verden med kun høyre tommel over pannen.[1] I andre deler av den tidlige kristne verden ble det gjort med hele hånden eller med to fingre.[2] Rundt år 200 i Kartago (det moderne Tunis) skrev Tertullian: «Vi kristne sliter ut våre panner med korsets tegn.»[3] Hippolyt av Roma anbefaler i Den apostoliske tradisjon å besegle seg selv i pannen i tider med fristelse, og det blir beskrevet som «lidelsens tegn».
Den katolske og Den ortodokse kirke
Korstegnet er en kristen fromhetspraksis og en bønn særlig utbredt i den katolske og den ortodokse kirke. Ofte markerer man ytterpunktene i et kors på seg selv ved å berøre panne, bryst og skuldre. Det er vanlig å si «I Faderens, og Sønnens, og den hellige ånds navn. Amen» under utførelsen.
I katolsk tradisjon berører man først venstre skulder og så høyre, mens man i ortodoks tradisjon først berører høyre skulder. Det er uklart hvordan forskjellen har oppstått. Ortodokse kristne forklarer sin måte å gjøre korstegnet på med at Dismas («den gode røveren») hang på Jesu høyre side ved korsfestelsen; det finnes ingen spesiell forklaring på den katolske skikken.
Korstegnet brukes av både katolikker og ortodokse spesielt når man går inn i en kirke og under gudstjenesten, men også i andre sammenhenger. Dette henger sammen med at tegnet oppfattes som en kort bønn som er enkel å fremsi hver gang man f.eks. skal kjøre bil, gjøre noe vanskelig eller før et måltid. Det er også vanlig å starte og avslutte all bønn med korstegnet.
Det lille korstegnet
Det lille korstegnet gjøres ved tegne et lite kors med tommelen, normalt på pannen. Det brukes mye ved velsignelser og salving med hellige oljer. I katolske messer gjør man det lille korstegnet tre ganger (på panne, munn og hjerte) når evangeliet leses.
Andre kirker
Martin Luther skal ha snakket om å gjøre korsets tegn hver morgen som en påminnelse om at man er kristen. I dag bruker flere evangeliske kirker korsets tegn i forbindelse med visse deler av gudstjenesten. I den norske kirke brukes det i forbindelse med dåp og prestens velsignelse av menigheten fra alteret.
I århundrer etter reformasjonen knelte kirkegjengerne og brukte korstegnet når de kom inn i kirken, likeså ved begynnelsen av nattverden og under velsignelsen. Ennå i 1830 knelte de fleste på Vestlandet. I et brev til en biskop på visitas i Gloppen i 1824, foreslo en bonde en forenkling av «den seksfoldige Knælen», dels ble det urolig, dels pga «det forargelige i stillingen som ofte deri blir en følge».[4]
Referanser
- ↑ Thurston, Herbert. "Sign of the Cross." The Catholic Encyclopedia. Vol. 13. New York: Robert Appleton Company, 1912. 20. januar 2015
- ↑ Andreas Andreopoulos, The Sign of the Cross, Paraclete Press, 2006, ISBN 978-1-55725-496-2, s. 24.
- ↑ Marucchi, Orazio. "Archæology of the Cross and Crucifix." The Catholic Encyclopedia. Vol. 4. New York: Robert Appleton Company, 1908. 20, januar 2015
- ↑ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 327), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0
Litteratur
- Romano Guardini: Von heiligen Zeichen (Topos-Taschenbücher; 365). 7. Aufl. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 2008, ISBN 978-3-8367-0365-9, S. 12.
- Katechismus der Katholischen Kirche. Oldenbourg-Verlag, München u. a. 1993, ISBN 3-486-56038-7, Nr. 1671.
- Pierre Erny: Le signe de la croix : Histoire, ethnologie et symbolique d'un geste « total », éd. L'Harmattan, 2007
- Nicolas Molinier: « À propos de l'histoire du signe de la croix [archive] », sur orthodoxie.com, 2007 (consulté le 21 mars 2021)