McDonnell F2H Banshee
| McDonnell F2H Banshee | |||
|---|---|---|---|
_off_Korea,_circa_1951_(NH_97270).jpg) To F2H-2 Banshee flyr forbi hangarskipet USS Essex rundt 1951-52 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | McDonnell Aircraft Corporation | ||
| Første flyvning | 1947 | ||
| Introdusert | 1948 | ||
| Utfaset | 1959 USN, USMC 1962 RCN 1964 USNR | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Navy United States Marine Corps United States Navy Reserve Marine royale canadienne | ||
| Antall produsert | 895 | ||
| Utviklet fra | McDonnell FH-1 Phantom | ||
McDonnell F2H Banshee var et amerikansk hangarskip-basert jetdrevet jagerfly som ble brukt av den amerikanske marinen fra 1948 til 1959, og i den canadiske marinen fra 1955 til 1962. Banshee var et en-seters fly med to motorer og vinkelrette vinger. Sammen med F9F Panther var Banshee en av US Navys enseters primærjagere under koreakrigen.
Historie og utvikling
Banshee var en videreutvikling av FH-1 Phantom, selv om flyet var på planleggingsstadiet før Phantom gikk i produksjon. Designets grunntanke var at det skulle være en større og kraftigere variant av Phantom, med et par Westinghouse turbojet-motorer, noe som ville øke motorkraften fra 7 til 13 kN for hver motor. Den nye motoren ville også gjøre det mulig å øke drivstoffkapasiteten, og i tillegg var det planlagt at flyet skulle ta i bruk 20 mm kanoner ha mulighet til å bevæpnes med bomber, raketter og missiler.
En skala-modell av den nye jagere var ferdig i april 1945 og fikk navnet XF2D-1. Prosjektet overlevde slutten av den andre verdenskrig, men utviklingen ble noe forsinket. Den første av 3 prototyper var ikke ferdig før mot slutten av 1946. Flyet hadde sin jomfrutur 11. januar 1947 fra Lambert Field i St. Louis med testpilot Woodward Burke. Marinen ga flyet den nye betegnelsen XF2H-1 da D-betegnelsen allerede var tildelt Douglas Aircraft Company. Etter at noen problemer med halen var avklart plasserte marinen en ordre på 56 fly i mai 1947.
Spesifikasjoner (F2H-3)
| Tekniske data[1] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 14,68 m |
| Vingespenn | 12,72 m |
| Vingespenn med ekstra tanker | 13,71 m |
| Vingespenn med foldet vingen | 5,61 m |
| Høyde | 4,25 m |
| Vingeareal | 27,31 m² |
| Vekt (uten last) | 5 980 kg |
| Vekt (maksimalt) | 12 927 kg |
| Motor | 2 × Westinghouse J34-W-34 (2 × 14,46 kN) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 847 km/t |
| Marsjfart | 742 km/t |
| Klatrefart | 29 m/s |
| Marsjhøyde | 14 175 m |
| Rekkevidde | 2 760 km |
| Bevæpning | |
| Maskinkanoner | 4 × M3 Mk.16, 20 mm |
Referanser
- ↑ Balous, Miroslav, McDonnell F2H Banshee "Banjo". Letectví a kosmonautika. 2014, tall 4, s. 85, ISSN 0024-1156.