Portal:Storbritannia/Utvalgt artikkel/2

Magna Carta var en avtale som ble sluttet mellom den engelske kongen Johan uten land, adelen og geistligheten i 1215. Den gav adel og prester fordeler bl.a. i skattespørsmål, og tvang også kongen til å dele makten med de to øverste stendene. Slagordet «no taxation without representation» var svært essensielt, hvilket også gjorde seg gjeldende i den amerikanske frigjøringskampen. Magna Carta sees på som grunnlaget for Englands parlament, og som begynnelsen på konstitusjonelt styre.

Det viktigste i Magna Carta er bestemmelsen om at ingen frie menn skal arresteres, gjøres fredløs eller straffes på annen måte uten å bli dømt av sine likemenn i henhold til landets lover. Les mer