Pål Olsen Gran
| Pål Olsen Gran |
|---|
Pål Olsen Gran (også Paul Gran, født 10. november 1786 i Snåsa, død 22. februar 1855 i Snåsa) var underoffiser, gårdbruker og ordfører i Snåsa i to valgperioder 1840–1843.[1] Han etterfulgte presten Rynning som ordfører, og var den første bondeordføreren i Snåsa.
Han var korporal i skiløperkompaniet under krigen med Sverige 1808–1809 og ble senere sersjant.[1] Han var valgmann i 1820 og hadde også andre verv i bygdesamfunnet.[1]
Han overtok gården Gran Mellom i 1811 etter faren Ola, og drev den til sin død.[2] Folkeminnet har dømt ham strengt; læreren og lokalhistorikeren Hans Skar skriver at han «drak, og levde i stadig uenighet med sin hustru og sine barn.»[3] Jørn Sandnes skriver at han «var sikkert en dyktig mann etter sin tid», men at hans ordførergjerning ble preget av at han manglet trening i administrativt arbeid og evne til å uttrykke seg skriftelig.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 41, 116f.
- ↑ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 318f.
- ↑ Skar, Hans (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 76.