Fremleie
Fremleie er når en leietaker leier ut videre, uten at hen avslutter sitt leieforhold til utleieren, altså eiendommens eier.[1] Leietakeren har ved sin fremleie ikke større rettigheter enn det som fremgår av den opprinnelige leiekontrakten. Leietakeren i fremleieforholdet kalles fremleietaker. Fremleietakeren har som regel ingen avtale direkte med huseieren.
Fremleie er som hoveregel ikke tillatt uten utleierens (gårdeierens) samtykke.[2] Dersom leietakeren har tidsbestemt kontrakt eller er borte på grunn av utdanning, sykdom eller liknende kan fremleie likevel skje, men utleieren må fortsatt spørres. Utleieren kan nekte fremleie, men må da vise til saklig grunn. Saklig grunn kan være at fremleietakeren har dårlige referanser, for eksempel at en tidligere har laget skade på eiendom eller laget mye støy.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «9. Personskifte». Stortinget (på norsk). 18. februar 1999. Besøkt 16. juli 2024.
- ↑ 2,0 2,1 «Fremleie - kan leietakeren leie ut boligen til andre? · Husleietvistutvalget». www.htu.no (på norsk). Besøkt 16. juli 2024.