Giuseppe Corsi da Celano

Giuseppe Corsi Vangelisti (1631/1632 – 1691) var en italiensk kirkemusikk-komponist.

Liv og virke

I sine unge år gikk Giuseppe Corsi på en jesuittskole i Roma og fikk komposisjonsundervisning av Giacomo Carissimi og andre.

Corsi virket som kapellmester i flere byer, som Gallese, Città di Castello, Napoli, Roma, Loreto, Ancona og Parma.^[1] Etter at han ble presteviet, var han mellom 1659 og 1661 kapellmester i Santa Maria Maggiore, deretter fram til 1665 ved San Giovanni in Laterano og andre kirker.

Inkvisisjonen anklaget Giuseppe Corsi for «deflorering».^[2] Han ble torturert og på ordre av pave Innocens XIs dømt til to års fengsel i borgen Rocca Albornoz i Narni.^[3]

Den 20. juni 1681 ble Corsi kapellmester ved hertugen av Parmas hoff. Han forlot posten i 1688 fordi han ikke fikk lønnsøkning. På oppdrag av prins Ferdinando de' Medici skrev han i 1691 en motett i Giovanni Pierluigi da Palestrinas stil.

Til Corsis elever hører blant andre Giacomo Antonio Perti og Petronio Franceschini.^[4]

Ingen av Corsis vokalverk er bevart. En verkfortegnelse over komposisjonene hans omfatter 83 verk. Fortegnelsen, som prefikses med TriCo, er utarbeidet av Giovanni Tribuzio.

Referanser

↑ G. Ciliberti og G. Tribuzio, «Un buon virtuoso, agitato dalla fortuna, dalla quale sortì vari accidenti». Giuseppe Corsi: un maestro marsicano nel Seicento europeo, sidene. 3-58, i Galliano Ciliberti, Giovanni Tribuzio (bearbeidet av): «E nostra guida sia la Stravaganza». Giuseppe Corsi da Celano musicista del Seicento. Florestano Edizioni, Bari 2014.
↑ Eleonora Simi Bonini, Alcuni aspetti della vita di Giuseppe Corsi da Celano, i Musica tra storia e filologia. Studi in onore di Lino Bianchi, redigert av Federica Nardacci, Rome, Istituto Italiano per la Storia della Musica, 2010, s. 547-565.
↑ Galliano Ciliberti - Giovanni Tribuzio: «Un buon virtuoso, agitato dalla fortuna, dalla quale sortì vari accidenti». Giuseppe Corsi: un maestro marsicano nel Seicento europeo, i Galliano Ciliberti - Giovanni Tribuzio (red.): «E nostra guida sia la Stravaganza». Giuseppe Corsi da Celano musicista del Seicento, Bari, Florestano Edizioni, 2014, s. 3-58.
↑ Robert Eitner (1900). Biographisch Bibliographisches Quellenlexikon der Musiker und Musikgelehrten der christlichen Zeitrechnung bis zur Mitte des neunzehnten Jahrhunderts. Leipzig: Breitkopf und Haertel. s. 68.

Kilder

Raoul Meloncelli: «Giuseppe Corsi da Celano», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 29 (1983).

Litteratur

Galliano Ciliberti, Giovanni Tribuzio: «E nostra guida sia la Stravaganza». Giuseppe Corsi da Celano musicista del Seicento, Bari, Florestano Edizioni, 2014, s. 290f.
Davide Gualtieri: Giuseppe Corsi detto ´Il Celani´. La Stravaganza. Cantata per soprano e basso continuo. LIM, Lucca 2012, ISBN 9788870966916.

Eksterne lenker

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giuseppe Corsi da Celano i International Music Score Library Project

Autoritetsdata

[1] G. Ciliberti og G. Tribuzio, «Un buon virtuoso, agitato dalla fortuna, dalla quale sortì vari accidenti». Giuseppe Corsi: un maestro marsicano nel Seicento europeo, sidene. 3-58, i Galliano Ciliberti, Giovanni Tribuzio (bearbeidet av): «E nostra guida sia la Stravaganza». Giuseppe Corsi da Celano musicista del Seicento. Florestano Edizioni, Bari 2014.

[2] Eleonora Simi Bonini, Alcuni aspetti della vita di Giuseppe Corsi da Celano, i Musica tra storia e filologia. Studi in onore di Lino Bianchi, redigert av Federica Nardacci, Rome, Istituto Italiano per la Storia della Musica, 2010, s. 547-565.

[3] Galliano Ciliberti - Giovanni Tribuzio: «Un buon virtuoso, agitato dalla fortuna, dalla quale sortì vari accidenti». Giuseppe Corsi: un maestro marsicano nel Seicento europeo, i Galliano Ciliberti - Giovanni Tribuzio (red.): «E nostra guida sia la Stravaganza». Giuseppe Corsi da Celano musicista del Seicento, Bari, Florestano Edizioni, 2014, s. 3-58.

[4] Robert Eitner (1900). Biographisch Bibliographisches Quellenlexikon der Musiker und Musikgelehrten der christlichen Zeitrechnung bis zur Mitte des neunzehnten Jahrhunderts. Leipzig: Breitkopf und Haertel. s. 68.

[1]

[2]

[3]

[4]