Snæbel

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 15. mar. 2025 kl. 09:38 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Snæbel
Nomenklatur
ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID.
Hører til
Coregonus,
laksefamilien,
egentlige beinfisker
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: brakkvann, innsjøer
Utbredelse: Nord-Europa

Snæbel er det danske navnet på type en type sik (navnet er også kjent fra norsk[2]). Den er en slank, sølvblank laksefisk med en karakteristisk forlenget snute som finnes i Vadehavsområdet.

Her lever den og vokser opp, men om høsten søker den opp i de større vannløpene for å gyte. Etter at eggene er klekket i februar–mars, lever de små snæbler et par måneder i de mere stille områder av vannløpene, før de søker ut i Vadehavet.[3] Snæblen lever overveiende av dyreplankton, som svever fritt i vannet, men de større fisk lever også av bunndyr.

Systematikken er som for andre sikformer innviklet. Norske og russiske forskere mener alle siker i Europa tilhører en variabel art, Coregonus lavaretus.[4] Svenske og sveitsiske forskere deler derimot sikene opp i et stort antall arter. FishBase og Verdens naturvernunion følger systematikken utarbeidet av sveitseren Kottelat.[5]

Nebbsik er en fellesbetegnelse på bestander av sik som lever i brakkvann. Navnet viser til de utvikler en spiss snute som er mye lengre enn underkjeven. Tradisjonelt er nebbsikene i Nordsjøen, inkludert snæbel, regnet til arten Coregonus oxyrinchus og nebbsikene i Østersjøen til C. lavaretus.[6]

Nyere forskning viser at C. oxyrinchus i snever betydning var utbredt i Sør-England og nedre deler av Rhinen, Maas og Schelde. Denne arten er globalt utryddet.[7]

Nebbsikene i Ems, Weser, Elben, Danmark, Østersjøen, langs Sveriges vestkyst og i Oslofjorden med nedre Glomma og Drammenselva tilhører arten C. maraena. I Rhinen er C. maraena innført for å erstatte den utryddede C. oxyrinchus. Det finnes også stasjonære bestander av C. maraena i ferskvann, blant annet i innsjøene Vättern, Vänern, Mälaren, Siljan og Ladoga. C. maraena kalles som regel C. lavaretus i landene rundt Østersjøen, og den norske Artsdatabanken mener at all norsk sik skal regnes til C. lavaretus.[1]

Vernetiltak[rediger | rediger kilde]

Nordsjøsnæblen var tidligere vanlig i både det hollandske, tyske og danske vadehav. I de tyske flodene ble det sist på 1800-tallet fanget opp imot 30 000 kg årlig. Siden gikk den tilbake, hvor den på 1980-tallet var i ferd med å utdø. Den eneste kjente bestand var da i Vidåsystemet ved Tønder i Sønderjylland.[8] Snæblen er den eneste totalfredede fiskeart i Danmark. Det er ikke tillatt å fange den, og ved bifangst, skal den slippes ut igjen.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Freyhof, J. (2011). «Coregonus maraena». IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2. Besøkt 27. januar 2014. 
  2. Snæbel, Norsk Haandlexikon, Tredie Bind. Besøkt 11. juli 2014
  3. snaebel.dk Arkivert 23. mars 2011 hos Wayback Machine.
  4. Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 179–181. ISBN 82-03-23247-7. 
  5. Kottelat, M. (1997). «European freshwater fishes. An heuristic checklist of the freshwater fishes of Europe (exclusive of former USSR), with an introduction for non-systematists and comments on nomenclature and conservation». Biologia. 52, suppl. 5: 1–127. ISSN 0006-3088. 
  6. Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978). Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 70–74. ISBN 82-05-10975-3. 
  7. Freyhof, J. og C. Schöter (2005). «The houting Coregonus oxyrinchus(L.)(Salmoniformes: Coregonidae), a globally extinct species from the North Sea basin». Journal of Fish Biology. 67 (3): 713–729. ISSN 1095-8649. doi:10.1111/j.0022-1112.2005.00771.x. 
  8. Snæbel, Den store danske
  9. Snæbel, naturstyrelsen.dk Arkivert 12. juli 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata