Sjøkorpset i Oslo
Sjøkorpset i Oslo | |||
---|---|---|---|
![]() Sjøkorpsets logo | |||
Org.nummer | 996796213[1] | ||
Stiftet | 22. mars 1920 |
Sjøkorpset i Oslo er en norsk medlems- og sjøspeiderforening som arbeider for at barn og unge skal få opplæring i sjømannskap og seiling. Foreningen er en selvstendig og ideell organisasjon under Oslo KFUM[2] og var det første sjøkorpset som ble stiftet i Oslo.[3]
Foreningen driver det verneverdige skoleskipet SY «Mohawk II»[4], samt to RS Feva-joller.[5][6]
Aktivitet[rediger | rediger kilde]
Sjøkorpset driver aktiv seiling på sommerhalvåret, med det mest merkbare som seiltoktene til utlandet i sommerferien. Til vinterstid holder Sjøkorpset møter med undervisning av sjømannskap, sjøvett og navigasjon.[7]
Historie[rediger | rediger kilde]
1920–1967[rediger | rediger kilde]
Sjøkorpset ble stiftet 22. mars 1920 i Oslo av S. B. Damsholt, Alf Resvoll og Arnt C. Tharaldsen[3] som en del av KFUM og med navnet «OSLO KFUMs Sjøkorps 1».[8] Det ble stiftet for gutter mellom 13 og 16 år. To år senere blir den første leiren blir holdt på Lunde leirsted. Året etter ble Sjøkorpsets andre båt Vidi anskaffet. Samme år ble mødreforeningen Morild etablert.[9][10] I 1925 startet Sjøkorpset utgivelsen av foreningsavisen Sjøsprøit; medlemsbladet ble nedlagt i 1962.[9][10]
Under okkupasjonstiden fortsatte Sjøkorpset, men måtte senke synlighetenen for at korpsets ville overleve ved å bla. a. slutte bruken av uniformer. Til tross for krigen ble det avhold mindre turer og tokt i indre Oslo fjord i 1940 og 1941.[11]
28. januar 1952 ble underavdelingen «Skårungene» stiftet av Th. Allum som aspirantavdeling for Sjøkorpset, for gutter i alderen 10–12 år. Sjøkorpset hadde tidligere ikke hatt noe tilbud til så unge gutter.[12]
I 1967 fikk Sjøkorpset nye lokaler i Møllergata, med inngang fra Grubbegata i det da nye KFUM-Huset.[10][13]
1970-tallet[rediger | rediger kilde]
Fram til 1970-tallet var Sjøkorpset en forening utelukkende for gutter, men den første jenta ble medlem i 1975. Ved et ekstraordinært årsmøte januar 1976 ble jentenes fremtidige tilknytning til Sjøkorpset diskutert, og jentesjøkorpset blir etablert. Jentesjøkorpset ble ikke etablert som en avdeling av Sjøkorpset slik Skårungene hadde blitt i 1952, men derimot som en egen forening. Et klart tegn på dette var at Jentesjøkorpsets medlemsregister startet på 1, slik at jentene som ble tatt opp som medlemmer ikke fikk medlemsnumre i samme registerrekke som Sjøkorpsets gutter. Den nye foreningen hadde samme struktur som Sjøkorpset og tilgang til Sjøkorpsets båter.[14]
I 1986 ble Sjøkorpset og Skårungene fusjonert, og Skårungene ble en del av Sjøkorpset. Tre år senere i 1989 ble Sjøkorpset og Jentesjøkorpset fusjonert.[15]
Forlis og ny båt[rediger | rediger kilde]
Under seilas sommeren 2004 skulle Sjøkorpset feire 100 års-jubileet til «Mohawk II» ved å seile henne tilbake til byggestedet i Shoreham-by-Sea. Utenfor Vlissingen i Nederland ble Mohawk II rent i senk av en fisketråler og sank på under to minutter.[16] Mohawk II ble fraktet til Isegran fartøyvernsenter i Fredrikstad, hvor hun ble restaurert.[17] Stiftelsen «Mohawks venner» ble stiftet i 2005 for å samle midler til rekonstrueringen.[18] For at foreningen kunne fortsette å tilby barn og unge opplæring mens «Mohawk II» var under restaurering, ble Griffin midlertidlig stilt til disposisjon i 2005 og i 2007 ga Jens Ulltveit Moe sin seilyacht «Camargue» i gave til Sjøkorpset.[19] Sjøkorpset døpte «Camargue» om til SY «Umoe», og tok båten i bruk som skoleskip samme sommer.[19]
I 2007 fikk Sjøkorpset nye lokaler i skur 28 og 29 som en del av Oslo Maritime Kulturhavn.[10][20]
«Mohawk II» var ikke ferdigrestaurert før i 2010.[21]
100 års-jubileum[rediger | rediger kilde]
Foreningens 100 års-jubileum skulle egentlig feires i 1920, men på grunn av koronapandemien ble feiringen utsatt til 2022.[22] Samme år ble Grete Syverstuen den første kvinnelige skipperen i Sjøkorpset.
I 2022 holdt Sjøkorpset 100års jubileumsfest hvor tidligere ordfører Marianne Borgen og stortingsrepresentant Siri Staalesen var blant talerne.[23]
Tilbake til Vlissingen[rediger | rediger kilde]
I 2024 seilte Sjøkorpset «Mohawk II» tilbake til Vlissingen for å takke lokalbefolkningen der for hjelpen de fikk i forbindelse med forliset i 2004.[24]
Jubileer[rediger | rediger kilde]
År | Begivenhet | Informasjon |
---|---|---|
1945 | Sjøkorpsets 25-årsjubileum | Lansering av boken Sjøkorpsets saga gjennom 25 år[25] |
1970 | Sjøkorpsets 50-årsjubileum | Lansering av boken Med Sjøkorpset gjennom 50 år : jubileumsberetning[9] |
1977 | Skårungenes 25-årsjubileum | Lansering av boken Med skårungene gjennom 25 år[26] |
2004 | Mohawks 100-årsjubileum | Seilas til England endte i Mohawks forlis utenfor Vlissingen i Nederland[16] |
2020 | Sjøkorpsets 100-årsjubileum | Lansering av boken På våte veier vil vi gynge - Oslo KFUMs Sjøkorps gjennom 100 år[27] |
2024 | 20 år siden forliset i 2004 | Mohawk seilte tilbake til Vlissingen for å takke lokalbefolkningen.[24] |
Sjøkorpsets båter[rediger | rediger kilde]
Sjøkorpset har hatt flere båter igjennom årene. Per sommerhalvåret 2024 var det kun SY «Mohawk II» og noen fevajoller som ble brukt.
Navn | År i bruk | Båttype | Lengde | Informasjon |
---|---|---|---|---|
Veni | 1920–1928 | Yawl | 20 tonns, gaffelrigget yawl med 12-14 køyeplasser Båten hadde betongkjøl og steinballast.[4] | |
Ukejnt navn | 1920–? | Nordlandssjekter | Ble kjøpt in to nordlandssjekter. | |
Vidi | 1923–1928 | Spissgatter | 8 meter | 8 meter spissgatter (sindingstypen) med 6-7 køyeplasser.[4] |
Vici | 1924–1934 | 9 meter | Gaffelrigget og het originalt "Carmen 2".[4] | |
Veni II | 1930–1934 | 22 tonns med 12-14 køyeplasser. Ble donert til Sandefjord sjøkorps.[4] | ||
Mohawk | 1932–1942 | Yawl | Ketchrigget yawl. 32 reg.tonn og datidens Norges største lystseiler. Båten var en gave fra konsul Tønder Bull. Båten ble beslaglagt av Gestapo og gitt til Hirdmarinen. Endte så som et sunket vrak ved Horten.[28] | |
Veslemøy | 1937–1947 | Spissgatter | 32m² seilareals, spissgatter, markonirigget med 2-4 køyeplasser.[4] | |
Vici II | 1946–1953 | Spissgatter | 12 meter | Konkurransebåt het originalt "Ulabrand", men kjøpt under navnet "Raak". Ble solgt til det dankse sjøkorps FDF F5.[4] |
SY «Mohawk II» | 1953– | Ketch | 24.7 meter | 40 tonns 2 master ketch. Var opprinnelig gaffelrigget, men ble senere omrigget til en bermudarigg. Med 21 køyeplasser. Het opprinnelig «Sylvia», og var datidens største lystseiler.[4] |
Lasere | 1980-tallet | |||
Grønningen | 1975–1983 | Losbåt | 45 fot ≈ (13.7 meter) | Tidligere Losskøyte, bygget i 1939 med 13-15 køyeplasser. Fått av Losvesenet.[29] |
Tredjedelen | 2005–2008 | Ketch | 24 fot ≈ (8.5 meter) | 28 fot bermudarigget tomastet ketch, fikk navnet «Tredjedelen» fordi den måler nøyaktig en tredjedel av «Mohawk».[30] |
Griffin | 2005–2007 | Ble kun stilt til disposisjon for Sjøkorpset etter forliset av Mohawk II. | ||
SY Umoe | 2008–? | Slupp | 16 meter | Baltic 52, gitt i gave til Sjøkorpset av Jens Ultveit Moe; båten het opprinnelig «Camargue».[30] |
RS Feva | ?–d.d. | Jolle | 3.66 meter | To RS Feva XL-joller ble gitt til sjøkoroset av Bien Sparebank[5][6] |
Navn | År i bruk | Båttype | Lengde | Informasjon |
---|---|---|---|---|
LB Skår | 1953–1972 | Livbåt | 32 fot ≈ (9.7 meter) | Het først «Sult» fordi den hadde en motor som brukte så mye bensin.[31] |
LB Savn | 1953–? | Livbåt | 32 fot ≈ (9.7 meter) | Fått av en skipsreder i Oslo sammen med «Skår»; de to båtene var like, men kun «Skår» hadde motor, derav navnet «Savn» på den andre.[31] |
LB Vesleskår | 1959–1962 | Livbåt | 32 fot ≈ (9.7 meter) | |
LB Sprøyt | 1963–1967 | Livbåt | 24 fot ≈ (8.5 meter) | Gitt sammen med L/B «Bolla» og L/B «Skarv»[31] |
LB Bolla | 1963–<1967 | Livbåt | 24 fot ≈ (8.5 meter) | |
LB Skarv | 1963–<1967 | Livbåt | 24 fot ≈ (8.5 meter) | |
A-jollene | 1965–? | Jolle | 6 A-joller ble sjøsatt.[32] | |
Skallet | 1971–1973 | Aluminiumsbåt.[32] | ||
Skår II | 1972–1977 | Motorkrysser | 54 fot ≈ (16.5 meter) | Motorkrysser med 17 køyeplasser. Gitt til Skårungene av etter 13 års drift i Veitvet Sjøkorps. Het opprinnelig «Skarven». Har også blitt omtalt kun under navnet «Skår», men blir idag omtalt som «Skår 2» for å unngå å forvirre den med LB Skår (1953-1972). Hadde en ombygging i 1974 og et havari senhøsten 1975.[32] |
Optimistene | 1975–? | Optimist (jolle) | 5 optimistjoller som ble bygget på A/S Glassfiberforms stand under utstillingen «Ferie og Fritid '75» til en samlet kostnad av 3800 kroner.[26] | |
Andunge | 1978–? | Spissgatter | 6.74 meter | I et samarbeidsprojekt i 1978 ble tre andunger bygget på Børsholmen i Asker; en til Jentesjøkorpset og to til Skårungene.[33] |
Navn | År i bruk | Båttype | Lengde | Informasjon |
---|---|---|---|---|
Andunge | 1978–? | Spissgatter | 6.74 meter | I et samarbeidsprojekt i 1978 ble tre andunger bygget på Børsholmen i Asker; en til Jentesjøkorpset og to til Skårungene.[33] |
Sjefer i Sjøkorpset[rediger | rediger kilde]
Den daglige lederen i Sjøkorpset har tittelen Sjøkorpssjefen. Før skårungene og jentenes sjøkorps ble slått sammen, hadde de to enhetene hver sine sjefer.
År som sjef | Sjøkorpsnummer | Navn |
---|---|---|
1920–1921 | Alf Resvoll | |
1921–1924 | S. B. Damsholt | |
1924–1928 | 81 | Sverre D. Husbye |
1928–1929 | 81 / 9 | Sverre D. Husbye / Hans Fevang |
1929–1930 | 9 / 81 | Hans Fevang / Sverre D. Husbye |
1939–1931 | 81 / 9 | Sverre D. Husbye / Hans Fevang |
1931–1932 | 9 / 81 | Hans Fevang / Sverre D. Husbye |
1932–1934 | 110 | Thorleif Allum |
1934–1936 | Karl Bang Lauritsen | |
1936–1938 | 382 | Jan Piene |
1938–1945 | 404 | Thorleif Gunnæs |
1945–1946 | 81 / ? | Sverre D. Husbye / Torvald Dannevig |
1946–1947 | 110 | Thorleif Allum |
1947–1948 | 771 | Jens C. Hagen |
1948–1950 | 688 | Alf Haugland |
1950–1951 | 1223 | Kjell E. Olsen |
1951–1955 | 110 | Thorleif Allum |
1954–1957 | 1386 | Bjørn Millestad |
1957–1958 | ? | Bjarne Rødningen |
1958–1959 | 1474 | Per Kristiansen |
1959–1960 | 1386 | Bjørn Millestad |
1960–1961 | 1474 / 1604 | Per Kristiansen / Jan Andreassen |
1961–1963 | 1405 | Bjørn Barkvoll |
1963–1965 | 1604 | Jan Andreassen |
1964–1967 | 1708 | Knut Bjørnstad |
1967–1968 | 1661 | Per Musæus |
1968–1970 | 1739 | Jen Petter Taasen |
1971–1974 | 1765 | Sigurd Eliassen |
1975–1977 | 1861 | Helge Refsnes |
1978–1982 | 2104 | Ive Gjerder |
1983 | ? | Per Brynhildsen |
1984–1985 | 2399 | Trond Marius Melsom |
1986 | 2304 | Per Arne Nicolaisen |
1987–1990 | 2626 | Tom Sørlie |
1991–1993 | 2529 | Jan Pedersen |
1994–1997 | 2399 | Trond Marius Melsom |
1998–2001 | 2664 | Jan Gundersen |
2002–2004 | 2740 | Esben Hansen |
2005–2010 | 2753 | Sindre Andresen |
2011–2014 | 2705 | Ragnar Storstrøm |
2015 | 2890 | Therese Halvorsen |
2016–2017 | 2754 | Anders Hox |
2018–2020 | 2740 | Esben Hansen |
2020–2024 | 2664 | Jan Gundersen |
2024 | 3007 | Philip Adrian Kern Øvland |
År som sjef | Sjøkorpsnummer | Navn |
---|---|---|
1952 | 110 | Th. Allum |
1952–1954 | 1399 | Egil Spangen |
1953–1955 | 1474 | Per Kristiansen |
1957–1959 | 1586 | And. B. Fevang |
1959–1960 | 1638 | Svein Hauger |
1960–1961 | 1405 | Bjørn Barkvoll |
1961–1962 | 1661 | Per Musæus |
1962–1964 | 1339 | Egil Spangen |
1963–1967 | 1661 | Per Musæus |
1967–1968 | 1918 | Edvard Otto Pedersen |
1968–1969 | 1874 | Jan Stensrud |
1969–1970 | 1918 | Edvard Otto Pedersen |
1970–1974 | 1785 | Tore Halfstad |
1974–1976 | 1918 | Edvard Otto Pedersen |
1975–1976 | 2241 | Einar Windnæss |
1976–1979 | 2127 | Erik Hustad |
1980–1981 | 2396 | Rolf Negård |
1982–1983 | 2408 | Tor Arne Strømme |
1984–1986 | 2413 | Jørn Myhre |
År som sjef | Jentesjøkorpsnummer | Navn |
---|---|---|
1975–1979 | 1 | Hilde Hustad |
1980–1983 | 4 | Anne Helen Gjeterud |
1984 | 54 | Per Kristiansen, Hege Wold |
1985–1987 | 26 | Lib Barbro Strømme |
1988–1989 | 156 | Aud Bratlie |
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Sjøkorpsets saga gjennom 25 år[25]
- Med Sjøkorpset gjennom 50 år - jubileumsberetning[34]
- Med skårungene gjennom 25 år[26]
- Blåbok (1972)[35][36]
- På våte veier vil vi gynge - Oslo KFUMs Sjøkorps gjennom 100år[27]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 23. januar 2025.
- ↑ «Foreningen | Sjøkorpset i Oslo». sjokorpset (på norsk). Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ 3,0 3,1 Andreassen, Jan (1972). «Disiplin». Blåbok. Oslo: P. M. Bye og Snorre Grafisk A/S. s. 10. «Sjøkorpset ble stiftet 22. mars 1920 av forlagsbokhandler S. B. Damsholt, arkitekt Alf Resvoll og disponent Arnt C. Tharaldsen, etter at Damsholt lenge hadde gått med tanken om et sjøkorps.»
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 Bjørnstad, Knut (1970). «Sjøkorpsets båter». Med Sjøkorpset gjennom 50 år : jubileumsberetning. Oslo. s. 64–70.
- ↑ 5,0 5,1 «RS Feva Joller». sjokorpset (på norsk). Sjøkorpset i Oslo. Besøkt 21. januar 2025. «Foreningen har to stk RS Feva XL seiljoller, som er blitt gitt oss av Sparebankstiftelsen BIEN.»
- ↑ 6,0 6,1 «Sparebankstiftelsen bien». sjokorpset (på norsk). Besøkt 21. januar 2025. «Sparebankstiftelsen Bien har idag gitt oss tilsagn om støttet til å installere varmeapparat på Mohawk II, og samtidig til å få laget ny formsydd vinterpressening til henne til vinteren. [---] Minner på at det også var Sparebankstiftelsen Bien som ga oss de flotte RS Feva jollene våre...»
- ↑ «Fagområder | Sjøkorpset i Oslo». sjokorpset (på norsk). Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ Tobiassen, Bjarte (1969). «Sjøkorpset». Oslo K.F.U.M. gjenom 100 år. Drammen. s. 104–105.
- ↑ 9,0 9,1 9,2 Med Sjøkorpset gjennom 50 år : jubileumsberetning. Oslo. 1970.
- ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 Daler, Vetle (2020). På våte veier vil vi gynge : Oslo KFUMs sjøkorps gjennom 100 år. s. 12–13. ISBN 978-82-303-4497-2.
- ↑ Daler, Vetle (2020). På våte veier vil vi gynge : Oslo KFUMs sjøkorps gjennom 100 år. Oslo. s. 16. ISBN 978-82-303-4497-2.
- ↑ Hustad, Erik (1977). Med skårungene gjennom 25 år. Oslo. s. 5–6.
- ↑ «KFUM-huset». Besøkt 23. januar 2025.
- ↑ Daler, Vetle (2020). På våte veier vil vi gynge : Oslo KFUMs sjøkorps gjennom 100 år. Oslo. s. 44–54. ISBN 978-82-303-4497-2.
- ↑ Daler, Vetle (2020). På våte veier vil vi gynge : Oslo KFUMs sjøkorps gjennom 100 år. Oslo. s. 59. ISBN 978-82-303-4497-2.
- ↑ 16,0 16,1 Lien, Silje Marie (19. juli 2004). «- Hadde ingen mulighet til å slippe unna». VG (på norsk). Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ «Mohawk II». Norsk fartøyvern. Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ «Mohawks Venner». Besøkt 23. januar 2025. «Mandag 26.07.04 ble foreningen Mohawks venner stiftet. Foreningen består av nåværende og tidligere sjøkorpsmedlemmer. Formålet er å bistå Sjøkorpset både økonomisk og praktisk i arbeidet med å sette båten i stand igjen.
27.07.04 av Glenn Ivar Klausen» linjeskift-tegn i
|sitat=
på plass 220 (hjelp) - ↑ 19,0 19,1 Hansen, Linn Krogh (15. april 2008). «Flott gave til Sjøkorpset». www.seilmagasinet.no. Besøkt 21. januar 2025. «Sjøkorpset har ikke bare fått mange store gaver til gjenoppbyggingen av sitt gamle skoleskip «Mohawk». I år får de også et nytt seilskoleskip – Jens Ultveit Moes flotte Baltic 52, «Camargue». | Båten er nå døpt «Umeo» og settes i drift 6. mai med ukekurs og dagsturer for 10 til 11 elever og to – tre ledere.»
- ↑ «Om oss». Besøkt 23. januar 2025. «Oslo Maritime Kulturhavn (OMK) ble stiftet i 1994, med formål å arbeide for opprettelsen av en museumshavn for bevaringsverdige fartøyer og et senter for det maritime vernearbeidet i Oslo.
OMK er organisert som en forening, og har følgende organisasjoner som medlemmer:
Norsk Veteranskibsklub
Seilskøyteklubben Colin Archer
Den norske Veteranredningsskøyte Forening
Norsk Motorskøyteklubb
KFUM Oslo Sjøkorps
Kystlaget Viken (lokallag av Forbundet KYSTEN)
Fartøylaget KNM Alta
OMK disponerer skurene 28 og 29 på Nordre Akershuskai, med tilhørende kai, samt østsiden av Rådhusbrygge 1. Skur 28 inneholder møtelokaler for OMKs medlemsorganisasjoner. Skur 29 blir brukt som lager og verksted for fartøyene i havnen.» linjeskift-tegn i
|sitat=
på plass 189 (hjelp) - ↑ Kristoffersen, Av Randi (5. juni 2010). «Farvel Fredrikstad». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ Klem, Cecilie (3. september 2022). «(+) Fest og fint besøk på Rådhusbrygge 1 da Sjøkorpset feiret 100-årsdagen». www.vartoslo.no. Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ Klem, Cecilie (3. september 2022). «(+) Fest og fint besøk på Rådhusbrygge 1 da Sjøkorpset feiret 100-årsdagen». www.vartoslo.no. Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ 24,0 24,1 «DPG Media Privacy Gate». myprivacy.dpgmedia.nl. Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ 25,0 25,1 25,2 Karlsborg, Fred H. (1945). Sjøkorpsets saga gjennom 25 år. Oslo.
- ↑ 26,0 26,1 26,2 26,3 Hustad, Erik (1977). Med skårungene gjennom 25 år. Oslo.
- ↑ 27,0 27,1 27,2 27,3 Daler, Vetle (2020). På våte veier vil vi gynge : Oslo KFUMs sjøkorps gjennom 100 år. Oslo. ISBN 978-82-303-4497-2.
- ↑ Bjørnstad, Knut (1970). Med Sjøkorpset gjennom 50 år : jubileumsberetning. Oslo. s. 27.
- ↑ Daler, Vetle (2020). På våte veier vil vi gynge : Oslo KFUMs sjøkorps gjennom 100 år. Oslo. s. 37. ISBN 978-82-303-4497-2.
- ↑ 30,0 30,1 Hansen, Linn Krogh (15. april 2008). «Flott gave til Sjøkorpset». www.seilmagasinet.no. Besøkt 16. januar 2025.
- ↑ 31,0 31,1 31,2 Bjørnstad, Knut (1970). «Skårungene». Med Sjøkorpset gjennom 50 år : jubileumsberetning. Oslo. s. 71–75.
- ↑ 32,0 32,1 32,2 Hustad, Erik (1977). Med skåreungene gjennom 25 år. Oslo. s. 51–4.
- ↑ 33,0 33,1 Daler, Vetle (2020). På våte veier vil vi gynge : Oslo KFUMs sjøkorps gjennom 100 år. Oslo. s. 49. ISBN 978-82-303-4497-2.
- ↑ 34,0 34,1 Bjørnstad, Knut (1970). Med Sjøkorpset gjennom 50 år : jubileumsberetning. Oslo.
- ↑ Andreassen, Jan (1972). Blåbok. Oslo.
- ↑ Jan Andersen (red.) (1972). «Blåbok». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 16. januar 2025.