Lorenz Christoph Mizler
| Lorenz Christoph Mizler |
|---|
Lorenz Christoph Mizler (1711–1778) var en tysk filosof, musikkskribent, bokhandler, medisiner, musikkteoretiker og musikkviter som fikk betydning for bachforskningen og den polske opplysningstiden.[1]
Biografi
Mizler var tilhenger av den rasjonalistiske filosofen Christian Wolff.
I 1738 ble Mizler medgrunnlegger av Correspondierende Societät der musicalischen Wissenschaften i Leipzig, som blant andre Telemann, Bach, Händel, Carl Heinrich Graun og Leopold Mozart var medlemmer av.
IMizler ble i 1743 utnevnt til kongelig hoffråd og hoffmedicus i Polen, men hovedinnsatsen hans var på det litterære området: han grunnla det første trykkeriet i Warszawa som var uten formelle bånd til kirken og han fungerte som forfatter, bokhandler, boktrykker, bibliotekar og gav ut tidsskrifter og polsk litteratur. På grunn av sitt fortjenstfulle virke for landets åndsliv ble han av den polske regjeringen tildelt adelstittelen «de Kolof» og av kong Stanisław II æresmedaljen Merentibus.
I dag blir Mizler mest husket som oversetter av Johann Joseph Fux' Gradus ad Parnassum (1725) til tysk. Mizlers tyske utgave kom i 1742. Denne læreboka i grunnleggende komposisjon var standardverket for komponister helt fram til Paul Hindemith.
Referanser
- ↑ «Mitzler de Kolof, Wawrzyniec» i: Encyklopedia powszechna PWN (PWN Universal Encyclopedia), bind 3, s. 144.
Kilder
- (de) Carl Krebs: «Mizler von Kolof, Lorenz». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 52, Duncker & Humblot, Leipzig 1906, s. 426–429.
- (de) Michael Märker: «Mizler von Kolof, Lorenz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 594 f. (digitalisering).
Eksterne lenker
|
(de) Lorenz Christoph Mizler – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |