Henri Konow
| Henri Konow |
|---|
Henri Konow (1862–1939) var en dansk sjøoffiser, forsvars- og utenriksminister og den siste guvernøren i Dansk Vestindia.
Han trådte inn i det danske sjøforsvaret som kadett i 1879. Han seilte også noen år i fransk tjeneste. Fra 1890 til 1893 var han lærer for prins Carl, den senere kong Haakon VII av Norge, på sjøoffiserskolen, og de ble venner for livet.[1][2]
Innen første verdenskrig oppnådde Konow graden kommandørkaptein og var sjef for den danske krysseren «Valkyrien». I 1916 ble han konstituert som guvernør i Dansk Vestindia med ansvar for å overlevere kolonien til USA 31. mars 1917.[1]
Konow var Danmarks forsvars- og utenriksminister i Otto Liebes forretningsministerium under Påskekrisen i 1920. Han gikk deretter tilbake til sjøforsvaret, som sjef ved Orlogsværftet.[1]
I 1923 ble Konow forfremmet til viseadmiral og generalinspektør for det danske sjøforsvaret, det vil si flåtesjef. Han gikk av med pensjon i 1927.[1]
Konow ble tildelt storkorset av Dannebrogordenen i 1925. Han ble også tildelt Dannebrogordenens hederstegn.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Bjerg, Hans Christian. «Henri Konow». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 20. mai 2024.
- ↑ Biografiske data om Henri Konow på navalhistory.dk. Besøkt 20. mai 2024.