Avskrekkelse og beroligelse
Avskrekkelse og beroligelse var den norske regjeringens strategiske kommunikasjonspolitikk overfor Sovjetunionen under den kalde krigen.[1][2]
Norges medlemskap i NATO skulle fungere som avskrekkelse, det vil si at medlemslandene i felleskap fremsto som så sterke at de ville skremme Sovjetunionen fra å invadere eller angripe.[3][4] Avskrekkelsen skulle balanseres med beroligelse, som innebar å signalisere til Sovjetunionen at man ikke hadde til hensikt å true dem.[5]
Også i langtidsplanen for Forsvaret fra 2020 pekte regjeringen på «balanse mellom avskrekking og beroligelse» som Norges strategiske hovedlinje.[2][6]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Julie Wilhelmsen. «Avskrekking og beroligelse. Hvilken effekt har denne politikken, herunder basepolitikken, hatt for Russlands politikk overfor Norge?» (PDF). NUPI. Besøkt 5. januar 2025.
- ↑ 2,0 2,1 «Norsk sikkerhetspolitikk er en «balanse mellom avskrekking og beroligelse». Men vet noen hva det betyr?». www.aftenposten.no. 1. mars 2021. Besøkt 5. januar 2025.
- ↑ NUPI (26. mars 2024). «Beroligelse og politikk». NUPI Skole (på norsk). Besøkt 5. januar 2025.
- ↑ Oma, Ida Maria (2021). «Avskrekking og beroligelse – den «doble strategi» som kom inn fra kulden». IFS Insights. Besøkt 5. januar 2025.
- ↑ https://www.forsvaretsforum.no/kronikk/tre-laerdommer-om-avskrekking-og-beroligelse-overfor-russland/293059
- ↑ Forsvarsdepartementet (16. oktober 2020). «Prop. 14 S (2020–2021)». Regjeringen.no. Besøkt 5. januar 2025.