Johannes Nellemann

Johannes Nellemann

Johannes Magnus Valdemar Nellemann (født 1. november 1831 i København, død 26. august 1906 i samme by) var en dansk jurist, politiker og professor ved Københavns Universitet. Han var justisminister i Danmark fra 1875 til 1896.

Liv

Han var sønn av kanselliråd og hospitalforstander Georg Mogens Nellemann og Pouline Louise Poulsen. Etter å ha blitt student fra skolen i Slagelse i 1849 ble han cand. jur. i 1855. Deretter studerte han rettshistorie og sivilrett i München, Paris og London fra 1856 til 1858. Tilbake i København ble han ansatt som lektor ved Københavns Universitet og året etter utnevnt til professor. Han var universitetets rektor i året 1874–75.

Nellemann var medlem av prosesskommisjonen som ble nedsatt i 1868, og hvor han utarbeidet deler av prosessreformen. Han gikk inn i politikken i 1870, da han ble valgt inn i Landstinget fra København. I Landstinget var han medlem av det såkalte Mellempartiet. I 1875 ble han medlem av den danske regjeringen, som justsiminister og minister for Island i Estrups ministerium. Han beholdt disse stillingene i 21 år. Ved Estrups avgang i 1894 kunne han beholde porteføljene i den nye regjeringen under Reedtz-Thott. Han tok avskjed 13. juni 1896 og ble deretter utnevnt til direktør i Nationalbanken.

Utmerkelser

Nellemann ble æresdoktor ved Universitetet i Uppsala i 1877.

Litteratur

• M. P. Friis og H. Matzen: «Nellemann, Johannes Magnus Valdemar», i Dansk biografisk Lexikon. XII. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, 1898

Autoritetsdata