Sverre Løberg
| Sverre Løberg |
|---|
Sverre Offenberg Løberg (1905–1976) var en norsk typograf, motstandsmann og Arbeiderpartietpolitiker fra Skien. Han var stortingsrepresentant fra Telemark i seks valgperioder fra 1945 til 1969.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen Fylkesavisen. Etter den tyske invasjonen av Norge var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre Didrik «Dixe» Cappelen som var lokalpolitiker (H) og venn av Løberg.[1]. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls tyske fengsler og konsentrasjonsleirer, deriblant konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Dachau.[2] Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.
Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i stortingsvalget 1945. I de to første periodene representerte han valgkretsen Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker; etter at valgordningen («bondeparagrafen») bl endret i 1952, representerte han Telemark. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som NATO-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da Hans S. Jacobsen i 1966 fikk oversatt Quislingbiografien «Quisling — Prophet without Honour» av Ralph Hewins, kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett. Løbergs sak ble ført av Annæus Schjødt jr.[3] Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.
I 1970 ble Løberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er reist en byste av ham i Skien.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Løberg, Sverre (1966). Det jeg husker best. Oslo: Aschehoug.
- Birkenes, Jon (1982). Milorg i D 17 (nedre Telemark) 1940-45. Skien: Selskapet for Skien bys vel.
- Vi er fri! : Skien i krigsårene 1940-45. Skien historielag. 1995. ISBN 8299349303.
- Kai Arvid Køhler (1988). «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa». Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940-1945. Porsgrunn: Historiekomiteen for krigstiden. s. 177–182.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», Ætt og Annet nr 3 - 2019, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25
- ↑ Løberg, Sverre (1966). Det jeg husker best. Oslo: H. Aschehoug.
- ↑ Mendelsohn, Oskar (1987b). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. 2. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Ap
- Stortingsrepresentanter 1945–1949
- Stortingsrepresentanter 1950–1953
- Stortingsrepresentanter 1954–1957
- Stortingsrepresentanter 1958–1961
- Stortingsrepresentanter 1961–1965
- Stortingsrepresentanter 1965–1969
- Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder
- Stortingsrepresentanter for Telemark
- Norske motstandsfolk under andre verdenskrig
- Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig
- Norske forfattere av erindringsbøker
- Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden
- Personer fra Skien kommune
- Fanger i Dachau