Fuge-s

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 25. sep. 2022 kl. 00:00 av nb>4ing (typo)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Fuge-s eller sammensetnings-s er en s som brukes for å binde sammen to substantiver i norsk, dansk, svensk, tysk og nederlandsk i for eksempel utfyllingsskjema og visdomstann. Den forekommer noe oftere enn fuge-e.[1]

Fuge-s i norsk språk

Det er flere forskjellige årsaker til at fuge-s brukes i sammensatte ord:

  • av fonetiske grunner for å forenkle uttalen av ordet.
  • for å vise tilhørighet. En sjefssekretær er en sekretær som tilhører sjefen. En sjefsekretær er en sekretær som er sjef (over andre sekretærer).

Det kan være vanskelig å vite når det skal brukes fuge-s, og det tryggeste er alltid å slå opp i ordboka. Det finnes riktignok noen regler for fuge-s:

  • Der det første ordet i sammensetningen ender på -dom, -else, -het, -leik, -nad, -skap, -sjon og -tet skal det nær alltid brukes fuge-s. Eksempel: ungdomsskole, kjærlighetssorg.
    • Unntak: Ord som slutter på -ing skal ikke ha fuge-s etter seg dersom de er lånord som ikke er fornorsket. Eksempel: piercingpistol.
  • Der det første ordet er et rotord, dvs et substantiv dannet av en verbstamme, skal det ofte være fuge-s. Eksempel: bruksrett.
  • Sammensatte ord skal normalt ha fuge-s når det ene ordet i sammensetningen selv er sammensatt. Eksempel: flertallsbøying, skrivebordsplate.[1]

Vanlige feil

Følgende ord skal ha fuge-s, men skrives ofte feil:

  • lønnsslipp, ikke lønnslipp
  • sinnssyk, ikke sinnsyk
  • tidsskrift, ikke tidskrift
  • ungdomsskole, ikke ungdomskole

Følgende ord skal ikke ha fuge-s, men skrives ofte feil:

  • arbeidsom, ikke arbeidssom
  • medlemskap, ikke medlemsskap
  • sjefredaktør, ikke sjefsredaktør

Sammensatte ord med fuge-s:

  • brennevinsglass, ikke brennevinglass
  • rødvinsglass, ikke rødvinglass

Norsk referansegrammatikk beskriver regler for fugebokstaver i norsk. Språkforskerne Janne Bondi Johannessen og Helge Hauglin har beskrevet språklig praksis med litt større detalj.[2][3]

Regler for fugebokstaver Eksempel
Tolk sammensetningen som en kombinasjon av to rotord, uten fuge om mulig løve-manke
ikke: løv-e-manke
Tolkning som binde-s er foretrukket om det er en tvetydig tolkning der s-en også kan inngå som første bokstav i et verbalt etterledd aluminium-s-nakke
ikke: aluminium-snakke
Tolkning som binde-s er foretrukket fremfor nullfuge om forleddet i seg selv er et sammensatt ord lesesal-s-turer
ikke: lesesal-sturer
Binde-s kan aldri følge binde-e og visa versa hest-e-sal
ikke: hest-e-s-al
Ved to analyser som gir likt antall medlemmer og ingen bindebokstav er involvert, velg, hvis mulig, analysen som er et substantiv hun-dyr (S)
ikke: hund-yr (V)
Ved to like analyser med tanke på bindebokstav og regelen over, og en av dem har et forledd som i seg selv er et sammensatt ord, velg den fagplan-arbeid
ikke: fag-planarbeid
Binde-e kan kun settes sammen med en stamme som har enkelt stavelse hest-e-ekvipasje tre-hest-ekvipasje
ikke: tre-hest-e-ekvipasje
Stammer kan komme før forleddet før -e så lenge de ikke danner sammensetning med forleddet konge-hus-hest-e-ekvipasje
ikke: konge-hus-hest-ekvipasje
Binde-s opptrer ikke etter en konsonantsekvens med sibilanter. busk-spilling
ikke: busk-s-pilling
.. . med mindre forleddet er sammensatt enebærbusk-spilling enebærbusk-s-pilling
Hvis forleddet er ukjent, velg analysen med det lengste etterleddet Ibsen-stykket
ikke: Ibsens-tykke

Referanser

  1. 1,0 1,1 Lie, Svein. 2006. Norsk morfologi. Ling forlag. Side 95.
  2. Janne Bondi Johannessen, Helge Hauglin An automatic analysis of norwegian compounds In 16th Scandinavian Conference of Linguistics. Citeseer, 1996
  3. kapittel 2.5 i Eivind Mikael Lindbråten Automatisk orddeling – En regelbasert tilnærming til orddelingsproblemet Masteravhandling i informatikk, Universitetet i Oslo 2015

Eksterne lenker

Autoritetsdata